Vektdyne kan øke melatonin

Vektdyne kan øke nivået av melatonin med 30 prosent. Tidligere forskning har vist at melatonin påvirker søvnen positivt.

Det er forskere ved Uppsala universitet i Sverige som har studert vektdyner denne gangen. Svenske forskere har hatt tro på løsningen tidligere, også. For åtte år siden presenterte Gaby Badre ved universitetet i Göteborg funn som tydet på at vektdyner virket mot insomni, på den globale søvnkongressen. Den gangen var kolleger på universitetene både i Oslo og Bergen svært skeptiske.

Hormoner

Nå er det Elisa Meth og kollegene i Uppsala som har målt hva som skjer nivåene av hormoner som påvirker søvn og stress når du sover under en vektdyne. – Bruken av vektdyne økte innholdet av melatonin i spyttet med 30 prosent, forteller Meth. Melatonin er et hormon som motvirker stress og bidrar til å styre døgnrytmen. Det utsondres når det blir mørkere og gjør oss søvnige, og nivåene avtar når det blir lysere om morgenen, forklarer hun.

Elisa Meth har også målt nivåene av kortisol og oksytocin – henholdsvis et stresshormon og et stressmotvirkende hormon. På dem så hun ingen forskjell med eller uten vektdyne. Meth understreker at studien var liten: 26 unge menn og kvinner deltok i den og sov under dyner som veide 12 prosent av kroppsvekten deres. Universitetslektor Christian Benedict forteller om tidligere studier som har vist at melatonin kan fremme søvn. Denne studien skulle bidra med å forklare faktorene bak at noen opplever at de sover bedre med vektdyne, men det trengs større studier over lengre tid for å se om melatoninøkningen holder seg, sier han.

Ikke overbevist

Professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen var skeptisk for åtte år siden, og han er fremdeles ikke overbevist om vektdyner. Det er spennende med god forskning på feltet, men det finnes for få studier til at han kan anbefale slik behandling til folk som sliter med søvn, sier han til forskning.no. Bjorvatn anbefaler kognitiv adferdsterapi først, før vektdyner.

Uro og angst

Oslo universitetssykehus bruker vektdyner til å behandle noen pasienter med uro i kroppen og angst. – Det er mange som kan ha godt av vektdyne i behandlingen. Det er ikke et behandlingstilbud som står seg alene, men det er et supplement til annen oppfølging og kan redusere både medikamentbruk og tvang, sier Trine Lise Bakken. Hun er forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse. De som ikke skal ha vektdyne, er pasienter med pustebesvær og problemer med å bevege seg, understreker hun.

Vektdyner: Virker for noen, men passer ikke alle

– Prøv å finne ut hva du ønsker, råder Bodil Revhaug. – Den velsignede oppfinnelsen, omtaler hun vektdyner som. Samtidig ser hun at de samme dynene ikke passer for alle, og for noen passer ikke vektdyne i det hele tatt. Revhaug har en lang rekke gode råd til deg som vurderer om du skal skaffe deg en. – Det kan være store forskjeller, sier hun. Bodil Revhaug bruker seg selv og moren sin som eksempel. – For meg ble den en velsignelse. Hun har de samme plagene som meg, men hun trives ikke med å ligge under noe tungt. Det er veldig individuelt, sier hun.

Trenger tung dyne

Revhaug har levd hele livet med narkolepsi og forsinket søvnfasesyndrom. – Fra tidlig barndom har jeg også vært avhengig av å pakke meg tett inn i tyngst mulig dyne for å kunne sovne, forteller hun. Om vinteren har det gått bra. Med åpent vindu og minusgrader ute har hun fornøyd kunnet ligge under både én og to dyner og et tungt sengeteppe i tillegg. Verre har det vært på varme sommernetter. Da har det blitt svett under de mange dynene.

Traktorkjetting

For to år siden kjøpte hun den første vektdynen sin. Den er ikke varmere eller tykkere enn andre dyner, bare tyngre. Da hadde hun lurt mange ganger på om hun skulle lage seg sin egen dyne. Hun spekulerte i mange år på hvordan hun kunne klare å sy fast for eksempel en traktorkjetting i en dyne uten at den gikk i stykker. Sengetøyfabrikantene gjorde jobben for henne til slutt. Men det var ikke barebare å finne riktig. Førstegangskjøpere får en anbefaling etter kroppsvekt. Bodil Revhaug fikk anbefalt en femkilosdyne. Den ble altfor lett. Hun kjøpte en sekskilosdyne, og nå sover hun med begge. I tillegg til et tungt sengeteppe på toppen enkelte netter.

Råder til å sjekke

Likevel vil hun slett ikke råde alle til å kjøpe tyngre enn veiledningen foreslår. – Nettbutikkenes tilbakemeldinger fra kundene viser at andre opplever at anbefalt vektklasse blir for tung, sier hun. Derfor er rådet å prøve å finne ut på forhånd hvor mange kilo som passer akkurat deg. Less på deg dyner, pledd og ulltepper til det føles behagelig og du sover bedre, og vei hele lasset etterpå, for eksempel.

– Dynene finnes med ulike varianter av fyll og i flere prisklasser. Det kan lønne seg å sammenligne priser og sjekke tilbud hos flere forhandlere, råder Bodil Revhaug. Hun handlet billig, én dyne med fyll som er godt fordelt og forskyver seg minimalt og en annen der innholdet ruller rundt og har en tendens til å legge seg ved siden av kroppen i stedet for oppå.

Ikke for alle

– Om du handler på nett, så les produktbeskrivelsen nøye og søk helst også etter kundeanmeldelser. Handler du i fysisk butikk, så spør etter demonstrasjonsdyner som du kan få kjenne på, sier hun. Husk også på at en tung dyne kan være vanskelig å håndtere når du skal lufte den eller skifte sengetøy. Kanskje er det bedre å kjøpe to litt lettere. Og ikke minst: Vektdyne passer ikke alle. – Et vennepar av meg lot seg lokke av en reklame. De opplevde fort at tunge dyner slettes ikke opplevdes bekvemt for dem, forteller Bodil Revhaug.

Selger færre vektdyner

Det ser ut til at vektdynesalget har passert toppen. Både produsenter og butikker slutter å selge dynene. Vanligvis vil ikke bransjefolk si så mye om det når noe selger dårligere. Men anonymt og uoffisielt forteller flere at interessen for vektdyner har tapt seg. For åtte år siden var vektdyner ganske så nytt, og norske og svenske forskere var uenige. På den globale søvnkongressen presenterte Gaby Badre ved universitetet i Göteborg funn som tydet på at vektdyner virket mot insomni, mens kolleger på universitetene både i Oslo og Bergen var svært skeptiske.

Ikke mange årene senere blomstret vektdynene opp og gikk fra dyre nisjeprodukter på nett til et populært alternativ der vanlige dyner selges. Men nå er det færre dyner både i produksjon og salg. – Vi har solgt vektdyner i flere år, og mange kunder har satt pris på muligheten til å kjøpe dem hos oss. Men nå selger vi ikke vektdyner lenger, og slik det ser ut, er det heller ikke noe som vi kommer til å begynne å selge igjen, sier for eksempel pressekontakt Anders Wahl hos Clas Ohlson.