av Etterhvert som barn blir ungdom, legger de seg senere og sover mindre. Men det er ikke fordi de trenger mindre søvn – det er fordi foreldre, leger og lærere tror det skal være slik. Likevel så trenger de trenger like mye søvn som før.
Tekst: Georg Mathisen
«Den perfekte stormen» kaller Mary Carskadon det. Den amerikanske professoren er en av verdens fremste eksperter på søvn hos barn og unge. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer fikk henne til Bergen for å holde foredrag. Hun bruker uttrykket for å illustrere hvordan en hel rekke faktorer går sammen om å begrense søvnen til tenåringene.
Amerikanske tall viser for eksempel at 17-åringen i snitt sover halvannen time lenger enn 11-åringen. Skoleelevene står opp omtrent like tidlig, men etterhvert som de blir eldre, legger de seg mye senere. Klokkeslettene varierer fra land til land, kultur til kultur og skolesystem til skolesystem, men resultatene er ganske like.
Det nytter ikke å skylde bare på alle andre. En av grunnene til at tenåringene legger seg senere og senere, er ganske enkelt at de blir mer og mer selvstendige jo eldre de blir. Flere og flere for hvert år får anledning til å bestemme helt eller delvis selv når de skal legge seg.
Den andre enden av natten, derimot – oppvåkningen – har de null herredømme over. Faktisk våkner yngre barn oftere av seg selv, mens tenåringene trenger vekkerklokke eller foreldre for å komme opp.
– Forskning har vist at i de tilfellene foreldrene bestemmer leggetid, så opplever ungdommene tidligere sengetid, mer søvn og at de er mindre utslipp på dagtid, forteller Mary Carskadon.
(Publisert 18/08/22 Utg. 2 2016 https://online.flippingbook.com/view/517122075/12/)
