av Å trene musklene i tunge og svelg med myofunksjonell terapi kan redusere snorking og pustestans og dagtrettheten. Studier viser at slik trening kan redusere plager med 50 % både hos barn og voksne. Det sa terapeut Malin Staaf på mestringshelgen.
Tekst og foto: Marit Aschehoug
Myofunksjonell terapi er et program med spesifikke øvelser som retter seg mot ansiktsmuskulaturen som brukes til å tygge og svelge. Disse øvelsene styrker tungen. Alle med søvnapné vet at pustestans ved obstruktiv søvnapné kommer av at svelget klapper sammen. Årsakene er mange: For trangt svelg på grunn av stor tungerot, store mandler, slapp muskulatur i svelget og at underkjeven sklir bakover under søvn, særlig når man ligger på ryggen.
Det kan også være liten underkjeve eller lav tungeposisjon eller stramt tungebånd og at man puster med munnen mesteparten av tiden. For å unngå pustestans kan man sove på siden, gå ned i vekt, bruke CPAP eller apnéskinne eller operere i svelget. Malin Staaf påpekte at man også kan velge muskeltrening av ansiktet, tunge og svelg som et tillegg.
Pust med nesen
Treningsopplegget legger vekt på å puste med nesen som gir et bedre pustemønster enn å puste med munnen. Tungens hvileposisjon i munnen er viktig. Og ikke minst legge merke til egne vaner ved tygging, svelging og prating.
– Tungen er viktig, men et oversett og ignorert organ i kroppen, sa Staaf.
– Vi har 57 muskler i munn og ansikt. Når tungen holdes i optimal posisjon og man puster gjennom nesen, så holder det underkjeven stabil, gir støtte til hode og nakke og åpner luftveiene slik at nesepusten blir god og nervesystemet stimuleres. Tungen skal hvile i ganetaket når munnen er lukket.
Øker oksygenopptaket
Hvis man puster med nesen vil det øke utskillelsen av nitrogenoksid og bedre oksygenopptaket. Nitrogenoksyd er kjent for å slappe av den myke muskulaturen rundt blodårene og dermed la blodet strømme friere. Nesepusten senker tiden på utpusten og det gir også et bedre oksygenopptak. Nesepust sammen med CPAP kan gi en enda bedre behandling, mente Malin Staaf.
Ved munnpusting får man overpusting og ingen nitrogenoksid og underskudd av karbondioksid. Strukturen i ansiktet endrer seg og nesen blir tettere. Munnpusting utgjør en risiko for søvnapné, sa Staaf. Hun tok også opp sentralapneer og henviste til forskning som viser at sentralapneer forårsakes av forstyrrelser i blodets ph-verdi ved reduksjon i karbondioksid. Blodet blir for alkalisk og hjernen tror at den må slutte å puste for å regulere phverdien igjen. Pasienten gisper etter luft som igjen senker nivået av karbon-dioksid. Ved normal pust vil blodets ph-verdi holdes stabilt.
Enkle øvelser
Normal pust skjer gjennom nesen, mener Staaf og med tungen i hvileposisjon i ganen. Det optimale er 6 – 10 innpust per minutt. Staaf fikk med seg hele salen i øvelsene, til stor munterhet, men også til ettertanke.
- Normal pust skjer gjennom nesen og med tungen i hvile posisjon i ganen. Det optimale er 6 – 10 innpust per minutt.
- Eksempel på øvelser er lydene KAH, AH, lage trutemunn, raske klikk og tikk takk med tungen, strekke tungen ut og inn og fra side til side og puste riktig.
(Publisert 26/06/22 Utg. 2 2019 https://online.flippingbook.com/view/721166/24/)
