av Ikke søvn som gir hodepine
Hodepine og muskelsmerter er de største farene for uførhet, og søvnforstyrrelser kan bidra til begge deler. Men det er ikke overtidsarbeid som gir problemer for dem som har ekstra lange arbeidsdager. Seniorforsker Dagfinn Matre på Statens arbeidsmiljøinstitutt har forsket på helsearbeidere, kabinpersonale på fly og piloter etter én dag og fire sammenhengende dager med 10-14 timers arbeidstid. Kabinpersonalet er de eneste som plages av mer hodepine etter flere lange dager, men de viste seg å sove en hel time lenger før fjerde lange arbeidsdag enn før den første.
Sosiale medier verst
Det er ikke noe nytt at skjermbruk om kvelden forstyrrer søvn.
– Sosiale medier er spesielt potente, sier rådgiver Gunnhild Johnsen Hjetland ved Folkehelseinstituttet. Hun har sett på hvordan forbruket av sosiale medier i sengen utsetter tiden for å legge seg til å sove.
– Vi har målt søvn med selvrapportering, og de unge sier selv at de legger seg for sent på grunn av bruk av sosiale medier. Derimot blir de sjelden vekket av varslinger, og flertallet har mobilen på lydløs om natten. Men 20 prosent av guttene og 12 prosent av jentene har aldri mobilen på lydløs, sier Hjetland.
Skinner på gehør
Forskerne lager apnéskinner på gehør.
– Skinnene skal være så tynne som mulig samtidig som de skyver underkjeven så langt frem som mulig uten at det er ukomfortabelt for pasienten, forklarer Ulrik Leidland Opsahl. Han er tannlege ved Senter for søvnmedisin på Haukeland og doktorgradsstipendiat på Universitetet i Bergen. Hvis skinnene kan lages på mål slik at de passer best mulig, går det an å få mer effekt ut av behandlingen samtidig som pasienten får en bedre opplevelse. Spørsmålet er hvordan du klarer å finne akkurat den posisjonen som gir best mulig effekt.
– Forslaget vårt er å måle volumet i de øvre luftveiene ved hjelp av akustikk, sier Opsahl. Han forteller om en studie som viser at behandlingen blir mye mer vellykket for pasientene som har fått skinne på denne måten. Nå skal forskerne se videre på om forskjellige behandlere kommer frem til den samme skinneløsningen for hver pasient.
Forsker på kjevetrening
For 15 år siden viste en studie hvordan søvnapnépasienter som spilte didgeridoo, ble bedre av søvnapnéen. Forskningsgruppeleder Harald Hrubos-Strøm på Ahus følger opp med å se på hvordan det virker å trene kjevemusklene
– myofunksjonell terapi, som det heter på fagspråket. Studien viste at pustestoppene ble halvert, men den hadde noen svakheter. Vi ønsker ikke å se om én type myofunksjonell terapi er bedre enn en annen . Vi ønsker å se om det virker, sier Hrubos-Strøm.
Han forteller om hvordan forskjellige typer pasienter har forskjellige problemer. Den alle ser for seg og som fastlegene sender til søvnspesialistene, er den middelaldrende, overvektige mannen som ikke er våken nok til å gjøre det han har lyst til. Så har du mange med forstyrret søvn eller insomni sammen med andre lidelser – og du har mange uten så mange synlige symptomer. Kvinner med underutviklet underkjeve og dermed dårlig plass i svelget, for eksempel. Noen av dem kan ha alvorlig søvnapné uten diagnose.
(Publisert 02/06/22 Utg. 4 2021 https://online.flippingbook.com/view/790034963/6/)
