av Folk flest vil ha sommertid året rundt, men det er slett ikke det beste for søvn og helse. Derimot hadde det vært bedre med vintertid hele året. Egentlig skulle Norge ha vært delt inn i to eller tre tidssoner. Professor Roenneberg forklarer hvordan overgangen til sommertid om våren fører til at vi sover mindre, at tenåringer er trøttere om dagen, at det skjer flere ulykker og at hjerteinfarkt, slag og spontanaborter øker.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Bare mellom Oslo og Bergen er det 20 minutters forskjell på hvor mye klokken egentlig er, forklarer Bjørn Bjorvatn. Professoren og senterlederen gjorde fjorårets undersøkelse av hva folk mener om ordningen med sommertid, sammen med kollegene ved Universitetet i Bergen og Nasjonal kompetanse for søvnsykdommer. Nå publiserer de snart nye funn som ser på om meningene er forskjellige avhengig av om du er A- eller B-menneske og hvor i landet du bor.
Foretrekker fast tid
45 000 svarte på spørsmålene om sommertid, og nesten åtte av ti foretrekker at hele ordningen fjernes. Hvis det skjer, mener 62 prosent – nesten en av tre – at Norge bør over på sommertid hele året. Bjorvatn er bekymret både for sommertid året rundt og for hva EU kommer til å vedta. For helse og søvn er det best med standardtid – eller vintertid, om du vil – hele året. De som har svart på undersøkelsen, har nok svart ut fra hva de synes er mest behagelig – lange, lyse kvelder, for eksempel. Men her er det ikke slik at det du selv føler at er best, faktisk er det.
Det beste for døgnrytmen er at solen står midt på himmelen midt på dagen, konstaterer Bjorvatn.
– B-mennesker vil ha mer lys om kvelden fordi de er mest våkne da, men det vil bare forsterke rytmen og gjøre dem til enda mer B-mennesker. De velger det som forsterker sin egen preferanse i stedet for det som hjelper dem, sier han.
Biologi og ulykker
Han viser til kollega Till Roenneberg, professor på Ludwig Maximillianuniversitetet i München.
– Sommertid har alltid vært en politisk diskusjon, men vi er nødt til å diskutere biologien som henger sammen med disse diskusjonene, skriver han i tidsskriftet Frontiers in Physiology.
– Med sommertid endrer vi ikke bare tiden – vi endrer den sosiale klokken. Dagene blir ikke lenger; vi kommer bare hjem fra arbeidet tidligere, peker Roenneberg på.
Han forklarer hvordan overgangen til sommertid om våren fører til at vi sover mindre, at tenåringer er trøttere om dagen, at det skjer flere ulykker og at hjerteinfarkt, slag og spontanaborter øker.
Samtidig reagerer aksjemarkedene sterkere enn normalt, noe som kan bety flere hundre milliarder kroner tapt.
Norge i flere tidssoner
Forskning taler sterkt imot å skifte mellom standardtid og sommertid, og enda sterkere imot sommertid hele året, ifølge Till Roenneberg. Både han og Bjørn Bjorvatn trekker også frem at mange land uansett kommer skjevt ut. De har valgt en tidssone som passer sammen med nabolandene, ikke en som passer med naturen og døgnrytmen.
Lengst vest i Spania, for eksempel, viser klokken 12 – men målt etter solen på himmelen skulle den egentlig vært 10.30 om vinteren og bare 9.30 om sommeren. Hele Norge er plassert i samme tidssone. Men etter den reelle tiden – det vil si hvor solen står på himmelen – er det nesten to timers forskjell mellom Stad og Vardø.
– Øst-Finnmark er lenger øst enn Istanbul, minner Bjorvatn om. Han er bekymret for at EU skal la hvert enkelt land velge tidssone og at land på samme lengdegrad kan havne i forskjellige tidssoner. Helse og vitenskap taler helt klart for at tiden som klokken viser, bør være mest mulig lik tiden som solen viser. Det vil si at solen står høyest på himmelen og rett i sør når klokken viser tolv.
Arbeidstid
Løsningen er like enkel som den er upolitisk, argumenterer Till Roenneberg:
– Sommertid er rett og slett en arbeidstidsordning. Det er ikke annet enn en beslutning om å gå på arbeidet eller skolen en time tidligere. Det er ikke en avgjørelse som verden, EU eller et land trenger å ta. Men en avgjørelse som kan tas på arbeidsplassen. Alle som vil ha mer dagslys etter arbeidstid, kan overbevise kolleger og arbeidsgiver om at de kan få begynne tidligere på arbeid noen måneder i året, eller om å innføre større fleksibilitet for hver enkelt!
(Publisert 24/06/22 Utg. 2 2020 https://online.flippingbook.com/view/700208/8/)
