av Apnéskinner før CPAP – det er mantraet til mange forskere og tannleger. Virkningen er gjerne like god, hevder søvnprofessor Peter Cistulli. Forskjellene mellom skinne og CPAP blir likevel større jo alvorligere apnéen er. Ved mild søvnapné kommer halvparten av skinnebrukerne ned på under fem pustestopp i timen.
Tekst og foto: Georg Mathisen
I 1980 kom CPAP-en som en livredder. Ingen hadde trodd at vi fremdeles skulle holde på med noe så tungvint 40 år senere, sier Cistulli. Han er sjef for luftveismedisin ved North Shore Private Hospital og for søvnmedisin ved universitetet i Sydney. Apnéskinner har vært der nesten like lenge, men brukes mye mindre. I USA, for eksempel, får 80 prosent av søvnapnépasientene CPAP. 15 prosent får skinne og fem prosent opereres.
– I Benelux-landene og Norden har trenden snudd. Der kan skinner leveres ut som første behandling, sier han.
Reduserer pustestopp
Peter Cistulli har gått gjennom en lang rekke studier på bittskinner. – Resultatene er helt konsekvente: Skinne reduserer antallet pustestopp. Gjennomsnittlig reduseres AHI-tallet med 14 i timen. Skinner virker også ved alvorlig søvnapné, sier han. Forskjellene mellom skinne og CPAP blir likevel større jo alvorligere apnéen er. Ved mild apné kommer halvparten av skinnebrukerne ned på under fem pustestopp i timen.
– Men da er det bare AHI som måles. Når vi ser på søvnighet, utmattelse, rastløse ben, hodepine, tett nese, insomni, bruksisme (å skjære tenner) og resultater ved bilkjøring, virker skinne like godt. For blodtrykket er det ingen forskjell i effekten mellom CPAP og apnéskinne, ifølge den australske professoren.
Lettere å ta i bruk
For én og én pasient virker ikke skinne like bra som CPAP. Men statistisk sett for alle pasientene samlet gir skinnene like god effekt fordi folk venner seg til dem lettere og bruker dem oftere.
– Noen ganger er det viktigere enn andre å handle raskt, også. En langtransportsjåfør har ikke tid til å vente i flere måneder på at behandlingen skal virke. Da er det godt å kunne begynne med skinne uten å bekymre seg for bivirkninger, sier Cistulli. Han siterer en kollega til alle som bekymrer seg for at tannstillingen forandrer seg med skinne:
– Tennene beveger seg. Bli ferdig med det! Noen får tannproblemer Fem til ti prosent får problemer med at tennene beveger seg, forteller han. De vanlige bivirkningen av en apnéskinne er smerter i kjeven og tennene, stive muskler, tørr munn, for mye spyttproduksjon og endringer i tannstillingen. For CPAP er det tett eller rennende nese, irritert hud, irriterte øyne og tørr munn.
Peter Cistulli anbefaler bittskinne brukt sammen med annen behandling, for eksempel tiltak som får pasienten til å snu seg, vekttap, operasjon eller midler mot tett nese.
(Publisert 25/06/22 Utg. 4 2019 https://online.flippingbook.com/view/889039/10/)
