av Restless legs, eller urolige bein, kjennetegnes av ubehagelige fornemmelser eller kriblinger i beina, som lindres av bevegelse/aktivitet. Når plagene er av en viss alvorlighetsgrad og hyppighet kalles det restless legs syndrom eller Willis-Ekboms sykdom.
Tekst: Bjørn Bjorvatn, professor dr. med
Hvor hyppig er restless legs syndrom?
Undersøkelser fra flere vestlige land angir forekomsten av restless legs syndrom til å være mellom 5 og 15 prosent. I en norsk spørreundersøkelse tilfredsstilte 14 prosent av voksne personer kriteriene for restless legs, og omtrent halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige.
Det er flest kvinner som plages, og hyppigheten øker med alderen. Til tross for at restless legs syndrom er hyppig, forblir lidelsen ofte udiagnostisert og ubehandlet.
Hva skyldes restless legs syndrom? Tilstanden finnes i en primær (ukjent årsak) og en sekundær form. Sekundær restless legs syndrom betyr at tilstanden kan settes i sammenheng med en bakenforliggende årsak, som nyresykdom, jern og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske syk dommer, medisinbruk, alkohol, koffein eller røyk. Selve årsaksmekanismene til restless legs syndrom er ukjente, men en forstyrrelse i et av hjernens budbringerstoffer (dopamin) er påvist. Forstyrrelser i jernomsetningen ser også ut til å spille en rolle. Arv har betydning, og 40-50 % av pasienter med restless legs syndrom kjenner andre i familien med liknende symptomer.
Hvilke symptomer sees ved restless legs syndrom?
Restless legs syndrom kjennetegnes av fire selvrapporterte symptomer:
1. Trang til å bevege beina (og eventuelt armene) på grunn av ubehagelige, kriblende fornemmelser.
2. Denne trangen til å bevege seg eller de ubehagelige fornemmelsene oppstår i hvile eller ved inaktivitet.
3. Denne trangen lindres helt eller delvis av bevegelser, for eksempel hvis man går eller strekker seg.
4. Denne trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, og ikke tidlig på dagen. Mange pasienter med restless legs syndrom klager over tretthet og søvnighet på dagtid, noe som skyldes at lidelsen ofte gir søvnproblemer.
Hvordan stilles diagnosen restless legs syndrom?
Hvis alle de fire symptomene er til stede, er diagnosen restless legs syndrom sannsynlig. Legen bør sjekke om det foreligger en bakenforliggende årsak, det vil si sekundær rest less legs syndrom eller om andre lidelser kan forklare plagene. Nevrologiske lidelser, nattlige legg kramper, og problemer med blodsirkulasjonen kan av og til gi liknende symptomer som restless legs syndrom. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Restless legs syndrom er sterkt assosiert til periodiske beinbevegelser under søvn , noe som kan avdekkes ved hjelp av en slik søvnregistrering.
Hvilken behandling er aktuell ved restless legs syndrom?
Nye og store framskritt har medført at restless legs syndrom i dag kan behandles relativt effektivt. Valg av behandling er avhengig av graden av symptomer:
1. Ikke-medikamentell behandling: Symptomene lindres av bevegelse. Også massasje av muskulaturen i beina kan hjelpe. God søvnhygiene er viktig. Unngå koffeinholdige drikker på kveldstid. Hold en stabil døgnrytme. Alkohol og nikotin kan utløse eller forverre restless legs hos disponerte pasienter, og bør unngås. Enkelte medikamenter (som f.eks. antidepressiva) kan gi restless legs som bivirkning, og endring av preparat eller doseringstidspunkt kan bli nødvendig.
2. Medikamentell behandling: Bruk av medikamenter er mest aktuelt hvis plagene er alvorlige. Jern-til skudd kan ha god effekt, hvis det er tegn på mangel. Det anbefales å gi jerntilskudd ved ferritin-nivå under 50 (ferritin måles ved hjelp av en blodprøve som tas på fastlegekontoret). Førstehåndspreparater ved restless legs syndrom er medikamenter som stimulerer dopamin i hjernen (såkalte dopamin-agonister). Effekten er ofte svært god, og ved manglende effekt bør diagnosen restless legs syndrom revurderes. Det benyttes lave doser, og av den grunn sees få bivirkninger. Det finnes også alternativer til dopa min-agonister, hvis slik behandling ikke gir tilfredsstillende effekt. Mest aktuelle alternativer er gabapentin eller pregabalin.
Hvordan er prognosen ved restless legs syndrom?
Restless legs syndrom regnes som en nevrologisk lidelse som varer livet ut, men symptomene kan variere fra dag til dag. Selv om symptomene kan gi klart redusert livskvalitet, regner man med at restless legs syndrom ikke påvirker livslengden. Det har vært en diskusjon om medikamentene som benyttes kan miste effekt over tid. Dette er ikke avklart. De fleste pasientene opplever god effekt av behandling, og kan fungere nor malt på arbeid og i sosiale sammen henger.
(Publisert 11/06/22 Utg. 2 2021 https://online.flippingbook.com/view/746638246/30/)
