26. desember 2024

Optinose nesespray for hypokretin får erstatningsmidler

Forskningsrådet investerer en halv milliard i innovative bedrifter. Nesesprayen med hypokretin mot narkolepsi er en av dem! Lasse Ødegaard i foreldregruppen skriver på Facebook: Nå er det avgjort.

Illustrasjonsbilde av Optinosesnesespray.
«Vanlige» nesesprayer når ikke frem til de stedene f.eks. i hjernen der de skal virke. Optinoses nesepumpe er utformet slik at pasienten blåser i et munnstykke, og ved hjelp av luftstrømmen føres medikamentene dypere inn i nesegangene, forklarer opp finneren. (Foto: Optinose)

Tekst: Marit Aschehoug

Forskningsprosjektet Nesespray for narkolepsi får støtte gjennom Forskningsrådets BIA-program. Dette er en gledens dag. Endelig kommer vi i gang! Forening for forskning på narkolepsi kommer nå til å sette fullt fokus på innsamling av egenandelen og håper alle er klare til å bidra.

Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 35 mill. Av dette er det søkt om at Forskningsrådet dekker ca. halvparten. – Nå gjenstår det forhandlinger med forskningsrådet, der det vil bli enighet om konkret beløp, premissene for delbetalinger osv, forteller Ødegaard til Somnus.

– Det forskningsrådet ikke dekker må Optinose dekke selv. Vi har sagt til Optinose at vi vil gjøre det vi kan for å hente inn fem millioner. En million har vi allerede på bok. Resterende fire millioner skal vi forsøke å få inn gjennom kampanjer og søknader på legater osv, sier Ødegaard optimistisk.

Bidra.no

Portrettbilde av Ødegaard.
Lasse Ødegaard er lettet og glad for at Nesespray for narkolepsi har fått finansiering fra Forskningsrådet.

Nettportalen bidra.no er en av flere innsamlingsmetoder. Thomas Skjøldt i Foreldregruppen er ansvarlig for denne delen. Han skriver i en epost til Somnus at han har vært i møte med bidra.no og at det var både konstruktivt og konkret. Bidra.no er et nettsted for folkefinansiering (crowfundig) – av gode gjerninger og morgendagens gründere og samfunnsbyggere, som de selv skriver på nettsiden.

– Fordelen med bidra.no er at det ikke blir trukket penger fra giverne hvis vi ikke oppnår beløpene vi har satt som mål. Da slipper vi å få penger på konto som må tilbakebetales, sier Lasse Ødegaard.

– Tanken er blant annet å spre kampanjen på bidra.no i sosiale medier – også utenfor Norge. Folk kan begynne å gi så snart vår side på bidra.no er klar. Dette jobbes det for fullt med nå. Vi har ventet med kampanjer til tildelingen fra Forskningsrådet var vedtatt. Tanken er at vi da får mer trykk på kampanjen siden finansieringen av ca. 30 millioner allerede er på plass, sier han.

Stor glede

Lasse Ødegaard har løpende kontakt med Per Djupesland i Optinose. Optinose har uttrykt stor glede over tildelingen og de gleder seg til å komme i gang.

– Det passer for øvrig svært bra for dem å starte vårt prosjekt nå da de nettopp har fått FDA’s (Food and Drug Administration i USA) godkjenning på sin migrenemedisin og er klare til å gyve løs på nye prosjekter, forteller Ødegaard.

– De tyske forskerne som jobber med hypokretinet har jeg ikke snakket med. Heller ikke med Stine Knudsen hos NevSom som også er med i prosjektet. Det er Per Djupesland i Optinose som har dialogen med dem nå, sier han. Tidsplanen for prosjektet er fire-fem år frem til godkjenning. Narkolepsi klassifiseres som Orphan Disease. Godkjenningsprosessen er langt kortere for Orphan Diseases.

– Hele 50 bedrifter av i alt 181 som søkte oss får støtte til sine prosjekter gjennom Forskningsrådets BIA-program. Vi mottok 33 prosent flere søknader i år. Det viser en økt vilje i næringslivet til å bruke forskning for å skape innovasjon. Dette er viktig og nødvendig for at vi skal hevde oss innen næringer som blir mer og mer kunnskapsbaserte, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Stort spenn

Totalt bevilger Forskningsrådet 532 millioner kroner til de nye innovasjonsprosjektene. Områdene de vil forske på spenner vidt – fra miljøteknologi, helse og bioøkonomi til avanserte produksjonsprosesser og teknologioverføring fra oljesektoren til andre industrier. Mange av bedriftene har søkt om midler til å utvikle teknologi til å redusere produksjonskostnader eller automatisere produksjon.

(Publisert 18/08/22 Utg. 1 2016 https://online.flippingbook.com/view/517053654/24/)