av Ti år etter svineinfluensavaksinen kommer det fremdeles krav om erstatning fra pasienter med narkolepsi.
– Vi tar sakene like alvorlig fortsatt, selv om muligheten for å nå frem er veldig mye mindre, sier Elin Melvær i NPE.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Melvær er seksjonssjef i Norsk pasientskadeerstatning. De fem siste årene har hun ledet saksbehandlerne som arbeider med narkolepsisakene.
– Disse sakene har lagt beslag på store saksbehandlerressurser, og vi får fortsatt nymeldte saker. Rutinen er at vi behandler alle saker etter forvaltningsloven og at alle har krav på å få seriøs behandling, bedyrer Melvær. For helsevesenet var alle sakene i kjølvannet av Pandemrix-vaksinen en ny type sak.
– Vi holder oss orientert gjennom forskermiljøene. Det som utkrystalliserte seg relativt fort i Norge og andre land, var det vi kaller et stormende forløp hos barn som nokså akutt ble veldig syke. Der har det vært gjennomført et stort arbeid med grundig gjennomgang av konsekvensene, sier hun.
NPE har ikke detaljert oversikt over sakene etter at de er ferdigbehandlet der. Men Elin Melvær gleder seg over opplysninger de har fått om at noen av barna som har fått erstatning, faktisk er blitt friskere enn saksbehandlerne trodde da erstatningssaken ble avsluttet i NPE.
– Også finske forskere forteller at mange klarer seg godt, men det er også mange som har store og varige utfordringer på grunn av plager som er satt i sammenheng med vaksinen, sier hun.
Én av fem får medhold
Mange flere barn enn voksne har fått medhold i at de har krav på erstatning, og barna har jevnt over fått større summer hvis de har fått erstatning. De aller fleste får likevel avslag. Av de 743 sakene som er ferdigbehandlet, har en av fem – 151 personer – fått erstatning. Det er betalt ut over 350 millioner kroner i erstatning. 33 saker er fremdeles under arbeid. 261 har klaget på avslaget de har fått, og av dem har 44 fått gjort om vedtaket. NPE har gjort om 25 av sakene selv fordi forskningen har kommet opp med nye resultater i mellomtiden.
Bygger på journalene
– Begrunnelsen for mange av dem som har fått avslag, var at de hadde klare symptomer med tilsvarende plager før de fikk vaksinen. Utredningen vår foregår på bakgrunn av journaler og dokumentasjon, forklarer Melvær. Det betyr at det er lettere å konkludere jo raskere og bedre legen har skrevet journalen sin. Mange ganger har leger og jurister måttet spørre seg «hva mener legen med dette journalnotatet, hvilket symptom har pasienten?».
Ikke like strenge krav
Det er ikke nødvendig å bevise at narkolepsien skyldes vaksinen. NPE gir medhold hvis vaksinen kan være årsak til plagene. Når det blir avslag, er det fordi NPE mener at det er andre, mer sannsynlige årsaker til plagene. Siden Pandemrix var en anbefalt vaksine, vurderes sakene etter en lovbestemmelse som har ikke krever like strenge beviser som om det hadde vært en vanlig, frivillig vaksine.
Noen pasienter skaffer seg uttalelser fra familiemedlemmer, skole eller helsesykepleier for å underbygge hvilke plager de har og når de oppsto. Ikke minst hvis saken går videre til Helseklage eller domstolen, er slik dokumentasjon viktig. Det som trengs, er bevis som kan gjøre det sannsynlig at det er en sammenheng mellom vaksinen og narkolepsien.
Ambisjon: To år
Mange har reagert på at det tar lang tid å behandle sakene.
– Det har vært utfordrende at det periodevis kom mange saker, for vårt saksbehandlingsapparat er rigget normalt til alle typer saker basert på det antallet saker vi forventer. Det var perioder underveis hvor saksbehandlingen ble unødvendig lang, kanskje mest på sakkyndigsiden. Dette er ikke saker som hvem som helst kan utrede, og mange har vært forsiktige med å påta seg slike oppdrag, forklarer seksjonssjefen. NPE har ambisjon om å ta stilling til om det er noe erstatningsansvar, i løpet av et år og så bruke kanskje et år til på å beregne erstatningen. Samtidig arbeider saksbehandlerne med flere andre saker parallelt med Pandemrix-søknadene.
Skal ikke spare
– Vi involverer dem vi mener vi trenger, så vi er sikre på at vi har et solid fagmiljø både når vi vurderer ansvaret og når vi beregner erstatningen, sier Melvær. Hun mener at selv om utgangspunktet er trist – det at en vaksine som myndighetene anbefalte og som ble ansett som veldig viktig – viste seg å skade noen, har NPE klart å gi et bidrag til at de som har krav på erstatning, faktisk får det:
– Det er dem ordningen vår er til for, sier hun. – Vi har ikke noe ønske om å spare. Det har ikke vært noen føringer som tilsier at vi skal være strenge på noen måte. I den grad det har vært omgjøringer i Pasientskadenemda, eller i domstolen, retter vi oss etter deres anvisninger. Vi utbetaler erstatning der vi mener det er grunnlag for det, sier Elin Melvær.
(Publisert 25/06/22 Utg. 4 2019 https://online.flippingbook.com/view/889039/20/)
