av Leger og tannleger lærer ikke om de sjeldne diagnosene. Dermed blir mange gående uten å finne ut hva som feiler dem. – Vi prøver å få innpass i undervisningen. Men gjør vi det én gang, faller det gjerne ut neste gang, sier Stefan Axelsson.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Nasjonale eksperter
Han er spesialtannlege på Tako-senteret. Det er et nasjonalt kompetansesenter for munnhelse ved sjeldne diagnoser. Tannlegene der kan ofte hjelpe til der fastlegene ikke får det til. De fleste søvnsykdommene kommer inn under det som det offentlige helsevesenet betegner som «sjeldne diagnoser». Til og med narkolepsi regnes med i denne sekkeposten.
– Det er ikke sjelden vi kan hjelpe til med diagnosen på grunnlag av et bilde, sier klinikksjef Hilde Nordgarden. Hun forteller om et eksempel der et bilde av tennene var nok til å finne ut at pasienten led av en sjelden stoffskiftesykdom. – Det er veldig spesielt når du har sett det før. Dette er noe av grunnen til at vi har en slik nasjonal kompetansetjeneste, sier hun.
Lite undervisning
Problemet er at de som ikke tilhører den nasjonale kompetansetjenesten, vet for lite.
– Det er veldig lite om sjeldenhet i de helsefaglige utdanningene, sier Stefan Axelsson. Han og kollegene har utviklet et undervisningsprogram om sjeldne diagnoser til studentene. Men det er vanskelig å få innpass. Kommer de sjeldne diagnosene inn, er det noe annet som må vike.
Må punge ut
Axelsson peker også på at rettighetene til pasientene og finansieringen av tannhelsetjenester kan være et problem. Pasienter med sjeldne diagnoser har munnhelseproblemer oftere enn gjennomsnittet. Det kan handle om tygging, spising, svelging, tale, pusting eller hygiene. Så spørs det hva man faktisk lider av. En «A-liste» med 301 diagnoser gir stønad til tannhelsetjenester uansett. På «B-listen» står 42 diagnoser der pasienten kan få tannhelsestøtte, men da må det dokumenteres at tannbehandlingen henger sammen med diagnosen.
– Så ser vi unge pasienter med liten økonomi som løper på veldig store regninger. Det er fri prissetting for leger og tannleger, mens utlegget dekkes etter en takst, peker Axelsson på. Dermed må pasienten dekke mellomlegget selv.
(Publisert 10/08/22 Utg. 2 2018 https://online.flippingbook.com/view/993000/24/)
