av – Jeg kan ikke huske en eneste dag i livet der jeg ikke har gruet meg til kvelden, fordi jeg vet ikke om jeg får sove eller ikke, forteller Linnéa Myhre (31) i podcasten «Venner av internett».
Tekst: Aina Johnsen Rønning
Insomni er den mest vanlige søvnforstyrrelsen i Norge. Definisjonen på insomni er at man våkner om natta og er våken i 30 minutter eller lengre, om man bruker 30 minutter eller mer på å sovne, om det skjer mer enn tre ganger i uka i tre måneder og om dette gir negative konsekvenser på dagtid.
– For at man skal stille diagnose må være et klinisk problem. Noen eldre ligger mer enn en time hver kveld før de får sove, uten at de synes det går ut over noe på dagtid. Dette er en subjektiv diagnose, ut fra pasientens symptomer og legens skjønn, sier professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen.
– Så om ikke legen tar deg alvorlig, bør du bytte lege for å få en diagnose?
– Det kan være en løsning. Det er skjedd mye rundt hvordan man ser på insomni. For 20-30 år siden anså man insomni som symptom på noe annet. I dag er dette endret, man ser på det som en egen sykdom som kan føre til depresjon og andre sykdommer, sier Pallesen.
Skamfullt
For Linnéa Myhre, som i det siste har kjempet seg gjennom søvnløse netter i «Kompani Lauritzen» har søvnproblemene ført til mye skamfølelse. I podcasten sier hun:
– Det sitter veldig, veldig mentalt, at søvn er en ting som skal være vanskelig, og som nå har gjort at jeg på en måte har møtt meg selv litt i døra. Pallesen bekrefter at problemene er forbundet med mye angst og selvbebreidelse.
– Jeg får inn pasienter som tror de vil få kreft fordi de sover dårlig. Media hausser dette veldig opp, og det uheldige fokuset gir for noen prestasjonsangst. Søvn er jo best dersom man ikke fokuserer på det bevisst, så denne prestasjonsangsten gjør situasjonen bare verre, sier Pallesen.
– Men dårlig søvn kan føre til fedme, hjerte- karsykdommer, diabetes og kreft, i følge forskning?
– Ja, men folk overvurderer hvor stor effekten er. Søvn er bare en medvirkende faktor og kan gi en litt økt risiko.
Unge sliter mest
Forskning fra Asia, USA og Europa tyder på at insomni blant unge har økt de siste årene. Den norske undersøkelsen av studentenes helse, SHoTundersøkelsen viser at flere studenter sliter med søvn enn tidligere. Det er lite forskning på årsakene til de unges søvnproblemer, men Pallesen tror på de samme årsakssammenhenger som de fleste foreldre har dedisert seg frem til. – De unge føler et sterkere press nå enn tidligere, og blir stresset av kravene rundt seg. I tillegg er det elektroniske skjermer som forstyrrer og gir dem en døgnrytme som ender i at de sover kortere enn de burde, sier han.
Starter med en livskrise
Linnéa Myhre forteller at hun har hatt insomni siden barndommen, men Pallesen sier at den vanligste er at problemene starter med en psykososial belastning, som tap av en som står deg nær eller konflikter på jobb. Da er det vanlig å ha problemer med å sove i noen uker eller måneder. 10-15 prosent av disse vil imidlertid utvikle kronisk insomni.
– For en del blir problemene kroniske. Man assosierer seng og soverommet med uro og våkenhet, og denne uroen blir sittende også etter at de utløsende problemene har sluppet taket.
Håp i sikte
Linnéa Myhre vurderer nå å ta et kurs i kognitiv adferdsterapi mot søvnproblemene sine. Det er nettopp det Ståle Pallesen ville anbefalt. Problemet er bare at de finnes så få som tilbyr dette i Norge. Dermed tyr legestanden alt for ofte til reseptblokken, og tilbyr medikamenter som i mange tilfeller er vanedannende. Med unntak av Oslo og Bergen søvnsenter, er det bare noen klinikker som tilbyr kognitiv adferdsterapi mot søvnproblemer.
Pallesen mener staten bør investere noen millioner for å kunne tilby alle et gratis behandlingsopplegg på internett.
– Dette er et så stort samfunnsproblem at man bør kunne tilby det til alle. Vi vet at 80 prosent av pasientene nyter godt av kognitiv adferdsterapi, og en nettbasert behandlingsløsning vil kunne hjelpe veldig mange, sier Pallesen.
– Hva er det i denne terapien som virker?
– Det handler om å endre egne vaner og adferd. Vi starter med stimuluskontroll, at man ikke skal assosiere senga med våkenhet, og heller forlate soverommet dersom du ikke får sove. Det kaller vi søvnrestriksjon, du får bare lov til å tilbringe så mange timer i senga, som du sov i forrige uke – i første omgang. Så lærer vi dem avspenningsteknikker og andre kognitive teknikker. Normalt trenger pasientene bare 4-6 konsultasjoner. Mellom dette er det hjemmeoppgaver, sier Pallesen som håper på at politikerne vil våkne opp og åpne pengesekken.
(Publisert 12/06/22 Utg. 2 2021 https://online.flippingbook.com/view/746638246/18/)
