av Legens samtale med pasienten når pasienten får diagnosen behandlingstrengende søvnapné, er svært viktig for den videre behandlingen. Samvalg, det vil si at pasienten har et ord med i laget når behandlingsalternativ skal velges, er helsemyndighetenes ønske. Ikke alle skal ha lik behandling for sin søvnapné.
Tekst og foto: Marit Aschehoug
Overlege og somnolog Harald Hrubos-Strøm gikk gjennom forskningsprosjektet der man ser på søvnapné i et bredere perspektiv enn bare fenotyper og symptomer. Forskerne ser også på andre symptomer enn bare søvnighet. Persontilpasset behandlingsvalg er et samarbeidsprosjekt mellom flere universiteter i inn og utland.
– Vi er en gruppe forskere fra Norge, Island og Finland som skal prøve å utvikle persontilpasset diagnostikk og behandling til pasienter som slutter å puste om natten på grunn av søvnapné, fortalte Hrubos-Strøm. Fire år skal de bruke på å forske på behandlingsalternativer for søvnapné. I dag er det mest vanlig at legen leser av antall pustestopp pasienten har per time etter søvnutredningen. Tallet kan si noe om hvor alvorlig søvnapné du har. Men dette er en grov måling, sa Hrubos-Strøm.
– Vi ønsker å bruke data vi har og skal samle inn, og ved hjelp av kunstig intelligens håper vi å kunne tilby mer presise behandlingsråd, forteller han. Persontilpasset behandling kan enten være kirurgi, medikamenter eller trening/livsstil. Hrubos-Strøm fortalte om oppfølgingsstudien av 535 personer fra den generelle befolkningen som ble undersøkt første gang mellom 2006 og 2008. – Vi skal også gjøre nye undersøkelser av 276 pasienter som ble henvist for sykdommen til ØNHavdelingen på Ahus, forklarte han. Den siste gruppen ble videofilmet under legekonsultasjonen der pasienten fikk vite om sykdommen sin.
– Vi ønsker å analysere disse videoene i arbeidet med å utvikle bedre kommunikasjon med fremtidige pasienter.
Pasienten og informasjon
Hvor mye får pasienten med seg av den informasjonen som blir gitt? Hvor mye kan legen om behandlingsalternativer? Og i hvilken grad får pasienten være med på å velge behandlingsalternativ?
– Vi tror mestringen blir bedre når pasienten er godt informert og får være med på beslutningen, samvalg, sa Hrubos-Strøm. – Dataverktøyet vi har, og utvikler videre, kan forutsi risiko for andre sykdommer ved ubehandlet eller feilbehandlet søvnapné. Samtidig er det ikke sikkert at kunnskap om risiko øker pasientens vilje til å endre adferd. Derfor er det viktig at valg av behandling tilpasses den enkelte pasient. Noen kan ha nytte av kirurgi, som f.eks. å fjerne mandlene, og noen har best nytte av CPAP og maske. Noen kan bruke apnéskinne. Andre kan få en bedring av å endre adferd som å ligge på siden i stedet for på ryggen, gå ned i vekt, passe på kosthold og trening, sier Hrubos-Strøm.
– Før sa legen hva pasienten skulle gjøre for å bli frisk og så gjorde pasienten det. Nå må pasientene i større grad ta ansvar for sin egen behandling. Det er pasientens helsevesen, mener han. Noen leger liker ikke dette.
– Bearbeiding av de enorme datamengdene vi har og får etter hvert, vil kunne gi oss mer presise verktøy til å stille diagnoser og til å behandle dem riktig til hver enkelt pasient, fortsetter han. Møtet med pasientene er den norske delen av prosjektet. Det ble mål og tatt en mengde blodprøver for 12 år siden. Nå begynner disse pasientene å pådra seg hjertekarsykdommer og noen dør.
– Hva var det vi målte for 12 år siden som påvirker dette forløpet, sa Hrubos Strøm: – Vi skal måle utviklingen i korttidsminnet og ta nevropsykologiske tester. Vi skal se på andre fenotyper og andre symptomgrupper enn bare søvnighet, sier han.
Video-opptak
De 275 pasienter som er henvist til Ahus for søvnutredning er med i studien, fortalte Hrubos-Strøm. En gruppe testes med sondebasert undersøkelse og en gruppe med polysomnografi. Da skal de forskjellige dataene sjekkes mot hverandre. Målet er å finne gode undersøkelsesmetoder som ikke plager pasienten.
– Så tar vi videoopptak av samtalen med legen, der de får diagnosen. Da får de også vite om mulige tilleggsdiagnoser og hvordan de kan motvirke negative følgesykdommer. Det er to mål med behandlingen av søvnapné, understreket HrubosStrøm.
Det første er å redusere og lindre symptomene ved søvnapné slik som dagtrøtthet og hyppig nattetissing. Det er viktig for pasienter i alle aldre. Men for den yngre pasientgruppen, kanskje rundt 30 år, er det viktig å komme i gang med behandling raskest mulig. Å få diagnose og behandling tidlig er viktig i forhold til å unngå risiko for følgesykdommer. Har man hatt ubehandlet søvnapné i 40 og begynner behandling når man er 70 år, så får man kanskje ikke så mye nytte av behandlingen for å unngå følgesykdommene.
Søvndagbok på data
– Vi arbeider også med en elektronisk søvndagbok som vi håper å få inn mye data i. Der har vi lagt inn to nye spørsmål: Hva var din mest behagelige sanseopplevelse i løpet av dagen? Hva opplevde du som mest behagelig sanseopplevelse mens du sov. Vi trenger input fra pasientene. Mange har insomni i tillegg til søvnapné og blir frustrerte av å ligge våken i sengen. De får angstrelaterte opplevelser i sengen. Vi ønsker å flytte fokus til velværeopplevelser i sengen, og å se på de kognitive funksjonene i forbindelse med dårlig søvn, sa han.
– Vi tenker å la pasientene lese enten Bjørn Bjorvatns bok om søvn eller min bok om søvn og se om det gir resultater, så Hrubos Strøm. – Da kan vi måle i hvilke grad søvnproblemene ble mindre om man følger instruksjonene i bøkene i seks uker.
Fenotype
Fenotype er de egenskapene hos et individ man kan observere direkte, altså de egenskapene som kommer til uttrykk i kroppen. Det står i kontrast til genotype, som er den informasjonen som ligger i genene til et individ. Eksempler på fenotype er øyenfarge og hvor høy en person er. Genotypen inneholder alle oppskriftene for hvordan fenotypen skal se ut. Fenotypen er de fysiske karakteristikkene som kommer til syne når opp skriftene blir brukt til å lage et individ. (Store Norske Leksikon)
Persontilpasser medisin
Persontilpasset medisin, eller presisjonsmedisin, er en betegnelse på et sett med diagnostiske metoder som søker å finne behandling eller forebygging som er tilpasset den enkeltes (i hovedsak genetiske) egenskaper.
- Selv om medisinen alltid har hatt denne intensjonen og ofte er tilpasset den enkelte pasient også i dag, er det den enorme utviklingen av analyser av arvestoffet som har satt fart i denne utviklingen. Av denne grunn er det ofte storskala genetiske analyser man tenker på i sammenheng med persontilpasning av medisinen. (Wikipedia)
- Persontilpasset behandling og medisin er fremtidens behandling, ifølge verdens fremste kreftspesialister. Den nye fremgangsmåten kan øke overlevelse og livskvalitet, og bør innføres i Norge snarest, mener norske leger. Behandlingsmetoden, også kalt presisjonsmedisin, baserer seg på kunnskap om biologiske forhold hos den enkelte pasient. Ved å kartlegge genetiske særtrekk i en kreftsvulst kan legene tilpasse behandlingen til din sykdom – heller enn å følge standardbehandling. Denne metoden gir økt overlevelse, mindre bivirkninger og bedre behandling. (VG)
(Publisert 26/06/22 Utg. 2 2019 https://online.flippingbook.com/view/721166/14/)
