av Førere med mer enn 15 pustestopp i timen fremstår med såpass høy risiko i trafikken, at tiltak må iverksettes, mener Fylkesmannen i Oslo og Viken ved Mette Kristine Hjermann. Det kan gjøre at pasienter som mistenker at de har søvnapné ikke oppsøker hjelp i frykt for å miste førerkortet.
Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning
Det ble stor oppstandelse i helsevesenet og i Søvnforeningen da fylkesmannen før sommeren publiserte et vedtak de hadde gjort rundt helsekrav til førerkort. Fylkesmannen tolket reglene slik at helsekravet ikke er oppfylt før det er satt i gang tiltak for å redusere risikoen for å sovne bak rattet. Ikke nok med det, man mente at pasienter med søvnapne, tilsvarende 15 pustestopp i timen eller mer, først må til en spesialist, som ørenese-hals-lege, lungelege eller nevrolog, for å få dokumentert at behandlingen er tilfredsstillende. I mellomtiden skulle pasientene gis et «muntlig kjøreforbud».
– Dette vil være betydelig inngripende for pasienter med søvnapné, også for dem som har vært stabile og har hatt god nytte av behandlingen i mange år. Vi er redd for at personer som mistenker de har søvnapné, vil vegre seg for å bli utredet, av frykt for å miste sertifikatet i månedsvis, kanskje år, sier Søvnforeningens leder Pål Stensaas.
Legen kjenner pasienten
I dag er det fastlegen som avgjør om søvnapne er så alvorlig at du ikke kan kjøre bil. Det gjør legen ved å spørre deg om du er trøtt om dagen, eller når du kjører bil. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer reagerte kraftig på fylkesmannens vedtak, og understreket at man i dag ikke trenger å være spesialist for å avgjøre om bilkjøring er forsvarlig for denne pasientgruppen, men at slik attestasjon fremdeles gjøres av fastlege, som kjenner pasienten på bakgrunn av opplysninger fra behandler i spesialisthelsetjenesten.
– Vi fikk en tilsynssak på A-hus som førte til at vi måtte endre praksis om hvem som kunne skrive attestene, og hvordan søvnighet skulle vektlegges. Det ble sendt et brev til Helsedirektoratet fra det rådgivende søvnutvalget i legeforeningens forening for øre- nese- halsleger. Konklusjonen ble at nyhetssaken på fylkeslegens nettside ble trukket i påvente av ny saksbehandling, og vi gikk tilbake til den opprinnelige praksisen, der fastlege skriver attester og man skiller mellom påtrengende søvnighet og søvnighet, sier Harald Hrubos-Strøm, lege ved Akershus sykehus og professor ved UiO.
Hva nå?
Det er Helsedirektoratet som instans med myndighet til å tolke helsekravet i forskriften. Direktoratet har planer om å revidere førerkortveilederen på dette helsekravet i løpet av få uker. Fylkesmannen i Viken og Oslo ønsker en tolkning der helsekravet i førerkortgruppe 1, bare er oppfylt dersom uttalelse fra relevant spesialist viser «at tilfredsstillende symptomkontroll er oppnådd og føreren følger legens råd og anbefalinger».
Førerkortforskriften konkretiserer i dag at «Helsekrav er ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn». Striden står altså om hvem som skal vurdere dette, og om pasientene må være uten førerkort i månedene det tar å få bevist at behandlingen virker godt nok til at sykdommen er under kontroll.
Lange helsekøer
Et problem med fylkesmannens tolkning, er, i følge Søvnforeningen, at det kan ta måneder å få en slik avgjørelse fra spesialisthelsetjenesten.
– Som pasientorganisasjon vet vi at diagnostisering og behandling av søvnapné har lav prioritet i alle helsekøer. Folk vil være uten førerkort fra test til etterkontroll. I Stavanger må du for eksempel vente flere måneder mellom diagnose og tilpasning av CPAP. Er du heldig, får du kontrolltime om 1-3 måneder. Da kan man har man vært uten førerkort i 6-9 måneder, sier Pål Stensaas.
Les mer om hva som kan skje dersom legen mistenker at du har en søvnsykdom nedenfor eller trykk linken HER.
(Publisert 23/06/22 Utg. 3 2020 https://online.flippingbook.com/view/54480/4/)
