Fremdeles tvil om førerkort

Mange leger vet ikke hva som kreves for at du skal få beholde førerkortet og når det må tas fra deg på grunn av søvnsykdom. Helsedirektoratet sliter også med å svare på hvor grensen går.

Tekst: Georg Mathisen

Fylkeslegen sa at fastlegen måtte sende pasienten på sykehuset. Sykehuset sendte henvisningen tilbake til fastlegen med beskjed om at dette kunne han gjøre selv. Forvirringen har vært stor helt siden de nye førerkortforskriftene trådte i kraft. Helsedirektoratet arbeider med å få fastslått enda klarere hva som skal til for at du skal få kjøre videre.

Spørsmålene handler først og fremst om søvnapné. Den som har narkolepsi, med og uten katapleksi, kan kjøre personbil, motorsykkel og traktor med ny helseattest hvert år. Som regel tar det tre til seks måneder fra behandlingen starter til symptomene ikke er verre enn at det går an å få tilbake førerkortet, ifølge Helsedirektoratet.

Apné-tvil

Om søvnapné er det mye mer tvil om hvor grensene går. – Dagens førerkortveileder inneholder relativt begrenset informasjon om hvordan forskriftsteksten om søvnapné skal håndteres, konstaterer prosjektdirektør Jon Hilmar Iversen i Helsedirektoratet.

Han skrev det i fjor som svar til en fastlege som spør om den som har søvnapné, faktisk må gjennom en ny søvnregistrering hver gang helseattesten skal fornyes. Det vil si hvert tredje år for personbil, hvert år for større kjøretøyer. Bare for ordens skyld. Ventetiden på søvnregistrering varierer sterkt, men nærmere halvparten av pasientene som ble behandlet i fjor, var på sykehus med mer enn et halvt års ventetid på registrering.

«Forsvarlig»

Fastlegen får ikke konkret svar på når det er nødvendig å sende pasienten til ny søvnregistrering. Derimot får han vite at legen skal ha et «forsvarlig beslutningsgrunnlag» for avgjørelsen sin om du skal kunne kjøre bil eller ikke. Det betyr at legen må gjøre «tilstrekkelig» med vurderinger og undersøkelser. Dessuten må legen fortelle pasienten hvor lenge det bør gå til neste undersøkelse.

– Jo større usikkerhet det er om helsetilstanden og hvilken risiko den gir for trafikksikkerheten, jo større krav stilles til legens beslutningsgrunnlag, fastslår Helsedirektoratet. Der legen er i tvil, bør det måles objektivt hvor godt behandlingen virker. Da er det ikke nok bare å høre på hva pasienten sier.

Vurderer konkrete krav

– Helsedirektoratet vil vurdere om det skal stilles konkrete krav til hvilke undersøkelser som skal gjøres for personer med obstruktiv søvnapné, herunder også kontrollhyppighet. Per i dag overlates dette til legen, fastslår Jon Hilmar Iversen i Helsedirektoratet i brevet.

Fastlegen som fikk én beskjed fra fylkeslegen og stikk motsatt fra ørenese-halsavdelingen på sykehuset, ville rett og slett vite om han som spesialist i allmennmedisin kunne attestere på at pasienten burde få beholde førerkortet. Det kunne han, og nå står det tydeligere i veilederen til førerkortforskriften. Somnus har stilt Helsedirektoratet en rekke spørsmål om førerkort – både hvordan prosessen er for pasienter med søvnapné og narkolepsi og hvilke konkrete krav du må oppfylle for å få lov til å kjøre bil.

Vi har også spurt om helt konkrete fakta og råd til deg som er i tvil eller som opplever at legen din er det. Det kan ikke Helsedirektoratet svare på. I hvert fall ikke ennå. Når denne utgaven av bladet gjøres ferdig, er svarene fremdeles på rundgang internt i direktoratet.

Her er reglene

Dette er noen utdrag fra det som står i forskrift og veiledning om førerkort og søvnsykdommer i dag. «Oppfylt helsekrav» betyr at du kan beholde førerkortet.

• Helsekrav er ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn.
• Kartlegging av søvnighet, apné/hypopné-indeks (AHI) og kjøreuhell er momenter som skal telle med i vurderingen til legen.
• Legens vurdering skal først og fremst avdekke om søvnighet eller ukontrollerbar søvn kan opptre under kjøring.
• Når «bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn», skal pasienten informeres om at han eller hun ikke har førerrett før tilstanden er utredet og det er oppnådd tilfredsstillende symptomkontroll.
• Epworth søvnighetsskala (ESS) er ikke godt egnet til å kartlegge om helsekrav er oppfylt. Skalaen er et subjektivt mål som kan brukes når det henvises til søvnspesialist.
• Er AHI over 15, er helsekravene ikke oppfylt før relevant spesialist attesterer at det er oppnådd tilfredsstillende symptomkontroll og søker følger legens råd og anbefalinger.
• Hvis tilfredsstillende symptomkontroll oppnås ved bruk av CPAP eller andre tekniske hjelpemidler, kan slik attest gis av fastlege som er spesialist i allmennmedisin. Er operasjon nødvendig, må relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten attestere.
• Behandling av narkolepsi med og uten katapleksi skal startes opp hos relevant spesialist og følges opp inntil tilfredsstillende effekt er oppnådd.

39 mistet førerkortet

I fjor mistet 39 sjåfører fører kortet på grunn av søvnsykdommer. Eller, for å være helt eksakt: Fylkesmennene rådet politiet til å inndra 39 førerkort. Det viser tall som Somnus har fått fra Helsedirektoratet. Totalt rådet fylkesmennene politiet til å inndra 8998 fører kort i fjor.

(Publisert 07/08/22 Utg. 4 2018 https://online.flippingbook.com/view/545742/4/)