Forsinket søvnfasesyndrom

Forsinket søvnfase-syndrom kjennetegnes av at du har vanskelig for å sovne til normal tid, og sovner langt ut på natten. Når du først sovner, sover du godt og uten oppvåkninger. Og dersom du ikke vekkes, vil søvnen være av normal varighet.

Norsk Helseinformatikk. Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet «Forsinket søvnfase-syndrom» i Norsk Elektronisk Legehåndbok.

Det er beregnet at ca. 6.500 mennesker (0,17% ) i vårt land har forsinket søvnfase. Det typiske mønsteret er at man ikke sovner før langt utpå natta, for eksempel i 02-03-tiden, men at søvnlengden er normal dersom man får sove uforstyrret. Problemet starter ofte i tenårene, men kan begynne allerede i småbarnsalder.

I undersøkelser har man funnet at gjennomsnittlig varighet av faseforstyrrelsen var nærmere 20 år. Det er anslått at tilstanden rammer 7% av alle tenåringer. Unge menn er hyppigst plaget med denne tilstanden.

«Klokken» går feil

Eksperter tror at forklaringen på tilstanden er at den «indre klokken» er forskjøvet (asynkron) i forhold til døgnet. Tidspunktet for når kroppen er klar til å sove blir forskjøvet noen timer frem i tid. Du vil vanligvis ha vansker med å sovne før tidligst i 1- 2-tiden på natten, og du har store problemer med å stå opp om morgenen. Får du sove et normalt antall timer, vil du være uthvilt og fungere normalt på dagen.

Diagnosen

Det er ingen holdepunkter for at livsstil er årsak til sykdommen, men livsstilen kan bidra til å vedlikeholde plagene dersom man velger yrker som tillater endret døgnrytme. Personer med denne tilstanden har ikke noen fysiske eller psykiske avvik, men har sine produktive deler av døgnet til andre tidspunkt enn det som er vanlig. Det finnes ingen diagnostisk test. Diagnosen baseres på fortellingen om manglende evne til å sovne til vanlig tid, men god søvn når den først melder seg. Blodprøver eller andre undersøkelser er sjelden påkrevd.

Diagnosen stilles kun når dette søvnmønsteret er det dominerende, det vil si at det er slik de fleste døgn. Barn med forsinket søvnfase har de samme symptomene: de er ikke trette om kvelden, og er ekstra vanskelige å få i seng til rett tid. De sovner til omtrent samme tid hver dag, de sover lenge om morgenen og er vanskelige å få opp i rett tid.

Søvndagbok

En søvndagbok bekrefter ofte diagnosen. Den bør føres i minst to uker og bør bestå av følgende:

• Tidspunkt for når du legger deg
• Hvor lang tid det tar før du sovner (ca.). Noteres ned neste morgen.
• Hvor mange oppvåkninger du har i løpet av natten
• Hvor mange ganger du står opp i løpet av natten
• Når du våkner neste morgen
• Hvordan du føler deg når du står opp om morgenen, og hvordan du føler deg resten av dag (søvnig, våken)
• Antall og tid/kvalitet på søvnepisoder («lurer») du har om dagen
• Opplysningene må noteres ned neste morgen, dette er det ikke mulig å huske for flere dager om gangen.

Behandling

Målet med behandlingen er å gjenopprette normal døgnrytme, slik at du kan våkne uthvilt til normal tid. God søvnhygiene og lysterapi er første valg. Tillegg av melatonin tabletter er aktuelt. Vanlige sovemedisiner eller beroligende medisiner har dårlig effekt og anbefales ikke.

Barn og søvnfase-syndrom

En bør ta utgangspunkt i når barnet sovner av seg selv, og deretter forskyve sengetiden 15 minutter bakover hver dag, inntil ønsket sengetid er oppnådd. Barnet må vekkes 15 minutter tidligere hver morgen. Det er også viktig at vekkingen i helgene skjer til samme tid som i ukedagene, for å holde på den nye døgnrytmen.

Sørg for at barnets soverom blir opplyst i forbindelse med vekkingen. Mindre barn som er vant med å sove om dagen må få gjøre det, men luren skal da ikke være av lengre varighet enn vanlig. Større barn må en stimulere/hjelpe så de ikke sovner på dagtid.

God søvnhygiene

Uansett hvilken behandlingsform som velges, er god søvnhygiene nyttig. Viktige moment er:

• Trening bør foregå tidlig på dagen, ikke de siste 2-4 timer før leggetid
• Forsøk å legge deg og stå opp til samme tid hver dag
• Teknikker for stressreduksjon kan være nyttig
• Unngå overdreven bruk av koffein, alkohol og tobakk

Lysbehandling

Vår indre klokke styres av lys og mørke i omgivelsene. Ved å oppholde seg i lys stimuleres våkenhet, og produksjonen av hormonet melatonin stanser opp. I mørke stiger produksjonen av melatonin. Dette anses å være viktig for søvn og døgnrytme. Ved å stimulere med kraftig lys like etter at man har våknet skrus melatonin-produksjonen av. Ca. 12 timer senere vil produksjonen øke og bidra til at man føler naturlig trøtthet.

Ved forsinket døgnrytme gis lysbehandling like etter oppvåkning. Dette skal da etter planen føre til tidligere søvnighet om kvelden, og tidligere oppvåkning neste morgen. På denne måten kan man skyve døgnet opptil en time daglig. Lysbehandlingen foregår ved bruk av lampe – anbefalt lysstyrke 10.000 lux. Vanligvis vil det da være tilstrekkelig med 1/2 time i lyset. Dersom lysstyrken er svakere må tiden i lyset forlenges tilsvarende.

Hvis lysbehandling gis på feil tidspunkt (i forhold til døgnrytmen) kan tilstanden forverres. Lysbehandling om kvelden vil bidra til å forskyve døgnrytmen i feil retning. Det er få bivirkninger av lysbehandling. Man kan oppleve litt irritasjon i øynene og hodepine de første dagene. Pasienter med kroniske øyesykdommer bør konferere med øyelege før slik behanding. Lysterapi anbefales ikke ved manisk-depressiv-sinnslidelse på grunn av risiko for å utløse mani.

Melatonin

Melatonin er et hormon som produseres i hjernen (epifysen) og som er viktig for å regulere vår indre døgnrytme. Tilførsel av melatonin i tabletter har vist seg nyttig hos mennesker med forsinket søvnfase. Lysbehandling om morgenen fører til økt melatoninproduksjon kommende kveld.

Det samme kan man oppnå med å tilføre melatonin om kvelden. Ved å tilføre melatonin lurer man kroppen til å føle tretthet ca. 1-2 timer etter tablettinntak. Dersom man ikke sovner før kl 01-02 – vil riktig tidspunkt for å ta melatonin tabletter være ca. kl. 21-22. Det er etterhvert god dokumentasjon for at tilførsel av melatonin er effektivt for å endre på døgnrytmen. I studier har melatonin ikke mer bivirkninger enn narretabletter, og det ser heller ikke ut til å være noen problemer med avhengighet.

Registreringsfritak

Lege må søke om registreringsfritak for at en pasient skal få utskrevet vanlig melatonin. Det finnes såkalte depottabletter av melatonin som er tilgjengelig på vanlig resept, men den medisinformen er ikke like egnet når man skal endre døgnrytmen.

Fremtid

De fleste vokser før eller siden av seg lidelsen, men mange plages over lang tid. Hovedproblemet til personer med denne tilstanden er å komme i rytme med resten av samfunnet, det vil si fungere normalt i familie, skole og på arbeid. Det forekommer at pasienter selvmedisinerer seg med alkohol eller beroligende midler for å fremskynde søvn. Det er også observert en overhyppighet av depresjon hos personer med forsinket søvnfasesyndrom. Dette må anses som en naturlig følge av å leve med en slitsom tilstand og for lite søvn.

(Publisert 13/08/22 Utg. 3 2016 https://online.flippingbook.com/view/517638675/36/)