av Så lenge du får behandling for søvnsykdommen din, så beholder du førerkortet. Pasienter med alvorlig søvnapné får ikke lov til å kjøre bil i det hele tatt. Pasienter med narkolepsi må få legeattest hvert år og bare kjøre personbil, motorsykkel og traktor. Slik ser det ut i forslaget til nye helsekrav for førerkort, som har vært på høring i vinter.
Tekst: Georg Mathisen
Snur
Men slik blir det ikke når de endelige reglene trer i kraft 1. september, varsler Helsedirektoratet.
– Akkurat paragrafen om søvnsykdommer kommer vi til å formulere veldig anderledes, sier avdelingsdirektør Bente Moe til Somnus.
Trøtt bak rattet
De nye førerkortreglene kommer for å følge opp et EU-direktiv. Mer enn tidligere skal inn i selve regelverket, og færre skal behøve å søke om dispensasjoner. Og hovedmålet er enkelt, forklarer Moe:
– Det som gjelder, er trafikksikkerheten. Søvnige sjåfører og sjåfører som rett og slett faller i søvn, er en betydlig trafikkrisiko. Hun minner om at vegtrafikkloven setter forbud mot å kjøre hvis man er for trøtt til å gjøre det på en trygg måte.
AHI og ESS
For søvnapné og narkolepsi har det vært foreslått tydelige retningslinjer. Har du for eksempel alvorlig obstruktivt søvnapnésyndrom med en AHI – apnéhypopnéindeks – på over 30 og over 15 på søvninghetsskalaen ESS – Epworth Sleepiness Scale – så skulle du ikke ha mulighet til å ha førerkort i det hele tatt, ifølge forslaget.
Bente Moe understreker at tallene gjelder etter behandling. Det vil si at den som bruker CPAP eller apnéskinne og kommer ned i en AHI nesten ned på nivå med friske, ikke trenger å bekymre seg for å miste førerkortet eller skaffe legeattest hvert år.
Men når førerkortet skal fornyes, må du fylle ut egenerklæring om helse og oppgi at du har for eksempel søvnapné eller narkolepsi. Da skal legen vurdere hvor alvorlig det er og om førerretten din bør vurderes.
– Så lenge tilstanden kan korrigeres med behandling og det ikke er noen økt risiko, da fyller du kravene til førerrett, sier Bente Moe. Hun kan ikke si ennå hvordan reglene kommer til å bli formulert.
– Men det skal bli gjort i samarbeid med fagmiljøet, sier hun. Høringsuttalelsene som kom inn til de foreslåtte nye reglene, kritiserer mer enn bare det som Bente Moe peker på:
Umulige krav
– Det er helt urealistisk at vurdering av helsekrav for alle med OSAS skal skje hos nevrolig eller spesialist i søvnsykdommer, konstaterer Tore Jørgen Rødølen. Han leder fagrådet for lungemedisin i Sykehuset Innlandet.
– Det er ingen signifikant forskjell mellom graden av søvnighet og graden av AHI, understreker overlege Hanne Berdal og søvnforsker Søren Berg, som har ført i pennen uttalelsen fra Lovisenberg Diakonale Sykehus. Denne bruken av enkle graderinger og spørreskjemaer vil lett kunne få uheldige og uriktige konsekvenser, fastslår de, og peker også på store svakheter ved søvnighetsskalaen ESS.
– Skremmes fra å oppsøke legen
Ikke bare rammer det urettferdig hvis skaler og målemetoder som ikke fungerer, skal avgjøre hvem som får beholde førerkortet og hvem som mister retten til å kjøre. Nei, når det skjer, vil også mange la være å la seg behandle for søvnsykdom, av frykt for å miste førerkortet, advarer Hanne Berdal og Søren Berg på Lovisenberg.
Også Norsk Forening for Søvnforskning og Søvnmedisin peker på de tilfeldige utslagene som forslaget vil føre til, mens Legeforeningen også trekker frem at bestemmelsene kan føre til at pasienter ikke tør å snakke med legen om søvnvanskene sine.
(Publisert 24/08/22 Utg. 2 2015 https://online.flippingbook.com/view/517001349/12/)
