Flere klarer å sove med skinne

Mange flere klarer å sove hele natten med apnéskinne, enn med CPAP. Til gjengjeld har CPAP-en større effekt for dem som faktisk bruker den.

Tekst og foto: Georg Mathisen

Pasientene som ligger i grenseland for å få CPAP, bør tilbys skinne som et alternativ. Det fastslår Lars Martin Berg, etter å ha forsket flere år på pasienter med søvnapné. Disse pasientene får ikke alltid muligheten til å få apnéskinne i dag.

Mild og moderat

Det er ikke de hardest rammede pasientene han har arbeidet med. Det er dem som har AHI fra 10 til 30. Berg tar doktorgraden ved Universitetet i Tromsø og har sammenlignet apnéskinner og CPAP.

– Det begynte med en forespørsel om å se på kvalitetssikring av apnéskinne. Det ballet på seg, og plutselig satt jeg der med et prosjekt som forhåpentlig blir en doktorgrad. Nå venter jeg bare på å disputere, sier Berg, som til daglig arbeider på den offentlige tannhelsetjenesten i Trøndelag fylkeskommune. Prosjektgruppen hans begynte i 2014 og har sett på søvnkvaliteten til 104 pasienter ved sykehusene i Tromsø og Trondheim. Det er ikke mange å dra konklusjoner ut fra, men det er vanskelig å få med flere på slike studier. En randomisert kontrollert undersøkelse, som det heter. Det vil si en studie der du sammenligner to grupper som er mest mulig like. For dem som har alvorlig søvnapné, er forskningen ganske klar på at det er CPAP som gir klart best effekt. Derfor så Berg på dem som ikke har fullt så mange pustestopp.

– Det vi fant i studien vår, var at det er veldig mange flere som bruker skinner hele natten når vi sammenligner med CPAP. Hypotesen vår er at skinnen ikke er like mye i veien når de snur seg, og de kommer ikke like lett ut av stilling, sier han.

70 mot 33 prosent

– Etter et år er det rundt 70 prosent som bruker skinnen. Samtidig er det så lite som 33 prosent i denne gruppen bruker CPAP-en sin, forteller Lars Martin Berg. Da snakker han om den vanlige definisjonen av hva som er akseptabel bruk: Minst fire timer per natt, minst fem netter i uken. Hovedfunnet er at det er såpass stor forskjell på hvor mange som bruker skinne og CPAP.

– Det vi også ser, er at det er minst like mange av dem som faktisk bruker skinne, som har en forbedring, forteller Berg. Han peker på at da begynner datamaterialet å bli så lite at tallene er usikre.

Ikke forskjell

– Det er interessant at vi ikke ser noen tydelig forskjell, sier han, og understreker at det dreier seg om gjennomsnittstall på gruppenivå.

– Det kan tenkes at CPAP-en blir brukt såpass mye mindre per natt at den litt mindre effekten på pustestopp som skinner har, tas igjen med at de blir brukt mer, sier han. Skinner har nemlig mindre effekt på antallet pustestopp.

– Det vi måler, er bare når de har på seg apparaturen. All den tid den ikke er på, må vi anta at de har samme antall pustestopp som det som var utgangspunktet. Har du halvparten så mye bruk per natt, men dobbelt så god effekt, så vil de to metodene kunne nulle hverandre ut når vi snakker om opplevd effekt, sier han.

Klart andrevalg

Lars Martin Berg ser hvordan noen har veldig god effekt av apnéskinne, mens andre har liten effekt. Konklusjonen er at skinne bør prøves som et andrevalg når CPAP-en ikke lykkes.

– Når pasienten ikke får til å bruke CPAP, bør skinne være et tilgjengelig alternativ, sier han. I dag er det noen sykehus som tilbyr apnéskinne som andrevalg, men flere av dem stiller krav om AHI på 15 eller høyere.

– Det betyr at de som ligger i grenseland for å få CPAP, ikke får tilbud om skinne hvis de mislykkes med CPAP-en, peker han på. Så er det en diskusjon om noen bør henvises til slanking eller operasjon når de ikke får til å bruke CPAP. Den diskusjonen går ikke Berg inn i:

– Det vi har vist, er at skinner kan bedre søvnkvaliteten like mye som CPAP når apnéen i utgangspunktet ikke er så alvorlig. Det er ingen universalfasit for enkeltindividet. Funnene våre støtter at CPAP er førstevalget ved behandling av søvnapné, men også at skinner er et godt alternativ for veldig mange så lenge den ikke er alvorlig, oppsummerer han.

Lik livskvalitet

Berg og kollegene hans har målt søvnkvaliteten ut fra hvordan pasientene selv rapporterer den – det som heter Pittsburgh Sleep Quality Index. I tillegg har de spurt om generell livskvalitet knyttet til helse, ved hjelp av skjemaet SF-36. Det er et veldig utbredt spørreskjema om helse og livskvalitet.

– Der fant vi i grove trekk det samme. Det er ikke noen forskjell i bedringen med skinne eller CPAP, hverken når vi tar med bare dem som er flinke til å bruke det eller når vi ser på alle. Det gir uttrykk for at både søvnkvalitet og livskvalitet har med mye mer å gjøre enn antallet pustestopp, sier Lars Martin Berg.