Får ikke insomnibehandling – så nå satses det digitalt

Den beste behandlingen mot insomni er ikke tilgjengelig for pasientene. Derfor prøver forskere og leger å gjøre det digitalt.

Tekst og Foto: Georg Mathisen

– En halv million mennesker har langvarige og alvorlige søvnproblemer. Begrensede ressurser gjør at få har til gang til den behandlingen som har størst langtidseffekt, fastslår Maria Hrozanova. Hun arbeider med doktorgraden sin på NTNU i Trondheim. På den nasjonale søvnkonferansen på Solstrand var hun en av en lang rekke forskere som delte fersk kunnskap om søvn. Det er få behandlingstilbud som hjelper uten å bruke medikamenter, peker hun på.

Gullstandarden

Det som faktisk hjelper, er individuell, kognitiv terapi, som forskerne også omtaler som CBT-I. Kognitiv atferdsterapi mot søvnløshet, som det heter på norsk. «Kognitiv» er fremmedordet som betyr at det handler om å forstå og erkjenne.
– Det vil si at du får hjelp til å finne og endre de tankene og den oppførselen som gjør at du sover dårlig. Det er gullstandarden for behandling av insomni, sier Patrick Faaland. Han er stipendiat ved NTNU.
– Men CBT-I er ikke tilgjengelig for folk, slår også han fast.

Grupper

Hrozanova ser på søvnkurset «Sov godt». Det er basert på kognitiv terapi, men i grupper på 15–20 personer som er med på fire totimerssamlinger. – Effekten er aldri undersøkt. Vi vil teste effekten av kurset og om det bør brukes som et nasjonalt behandlingstilbud, sier Hrozanova. Hun stiller også spørsmålet om hvilke insomnipasienter som får best utbytte av kurset, om det fører til forbedret søvnmønster og om mental helse har noen betydning.

Digital hjelp

Patrick Faaland, på sin side, arbeider med digital hjelp. Han stiller spørsmåletom hvor mye overbevisninger og holdninger om søvn har å si. Det ser ut til at dysfunksjonelle overbevisninger og holdninger har mye å si for om den digitale behandlingen fører til positive endringer. NTNU-forsker Håvard Kallestad har også arbeidet med heldigital CBT-I.

– Vi har vist at det kan gjennomføres helautomatisk og at det bedrer insomni, utmattelse og depressive symptomer, sier han. Nå håper han å studere det samme for pasienter med multippel sklerose.

– 50 til 70 prosent av dem har søvnvansker. Det er snakk om søvnforstyrrelser, utmattelse og depressive symptomer. Når vi behandler søvnforstyrrelsen, virker det også som vi kan gjøre noe med utmattelse og depressive symptomer, sier Kallestad.

Umulig å spå

– Før behandlingene har du gjerne en magefølelse om behandlingene kommer til å virke, sier Simen Berg Saksvik. Han er forsker og også en del av søvngruppen på NTNU og St. Olavs Hospital. Han har sett på hvordan feil forventninger kan føre til at legene gjør dårligere valg. Det viser seg faktisk at det ikke er noen sammenheng i det hele tatt mellom forventningene til legen og hvilket utfall behandlingen får for pasienten. Det har søvngruppen funnet ut etter å ha sett på 101 pasienter som er henvist til behandling for insomni.

(Publisert 02/06/22 Utg. 4 2021 https://online.flippingbook.com/view/790034963/4/)