av Hilde Therese Juvodden har tatt doktorgraden på narkolepsi. Doktorgraden hennes er den første i narkolepsi prosjektet på NevSom. Etter et humoreksperiment spekulerer hun i om narkolepsipasienter kan være hypersensitive for potensielt morsomme filmer.
Tekst og foto: Georg Mathisen
– Doktorgraden min fokuserer på sykdomsårsaker og sykdomsmekanismer, forteller hun. – Jeg har brukt ulike metoder for å se på dette, blant annet MR av hjernen, genetiske metoder og søvnundersøkelser.
Nesten alle pasientene som hun har undersøkt, mangler hypokretin. Det er et signalstoff som er med på å regulere søvn, våkenhet og den naturlige spenningen i musklene.
Juvodden har vært stipendiat hos Nevsom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier.
Bak doktorgraden hennes ligger tre studier der hun har tatt med pasienter som har fått diagnosen sin etter at de ble vaksinert mot svineinfluensa for ti år siden.
Endringer i «ledningsnettet»
I den første studien har hun sett på den hvite substansen i hjernen.
– Den kan regnes som hjernens ledningsnett, som forbinder ulike nerveceller med hverandre, forklarer hun.
– Narkolepsipasientene har utbredte forandringer på begge sider av hjernen i de store ledningsbanene, har Hilde Therese Juvodden funnet ut. Da har hun sammenlignet med både slektninger og andre som er friske. Foreløpig kan hun ikke si når disse forandringene har oppstått eller om de kan komme til å bli borte igjen. De kan ha vært der som en «sårbarhet» før pasientene ble syke, de kan ha kommet samtidig som de hypokretin-produserende cellene er blitt borte eller de kan ha kommet som følge av det søvnmønsteret som narkolepsi fører til.
Overaktiv humor
Juvodden har også gjort et humoreksperiment. Deltagere med narkolepsi og de nærmeste slektningene deres har sett 30 korte filmer mens de har ligget inne i en MRskanner. De fleste sluttet med et morsomt poeng, men fem av filmene hadde fått redigert bort det morsomme sluttpoenget.
– Narkolepsipasientene hadde lik hjerneaktivering uavhengig av om de syntes filmene var morsomme, forteller hun. Hos slektningene deres, derimot, var det flere områder i hjernen som var aktive når de så på filmene som de syntes at var morsomme.
– Det oppfattes derfor som om pasientene har en «overaktivering» under filmer som de ikke syns er morsomme. Ettersom hjerneaktiveringen ser lik ut, uavhengig av om de synes filmene er morsomme eller ikke, oppsummerer hun. Grunnen vet hun ikke, men spekulerer i om narkolepsipasienter kan være hypersensitive for potensielt morsomme filmer.
Fant nye gener
Den tredje studien hennes så på HLA-gener – Gener som er viktige for den delen av immunforsvaret som «sier fra» til immuncellene slik at de kan sette igang reaksjonene hvis det dukker opp for eksempel bakterier, virus eller tegn til kreft. Hun fant mange av de samme risikofaktorene som er funnet hos narkolepsipasienter tidligere, men også to nye gener som henger sammen med økt risiko og ett som er knyttet til beskyttelse.
– Funnene av flere lignende genetiske risikofaktorer som man kjente til fra tidligere, kan tyde på en lignende sykdomsmekanisme uavhengig av om man har fått narkolepsi etter svineinfluensavaksineringen eller ikke, sier hun.
– Men ettersom det også var noen funn som var spesifikke for de svineinfluensavaksinerte pasientene, så kan det heller ikke utelukkes at noe av den genetiske følsomheten er forskjellig for svineinfluensavaksinerte pasienter i motsetning til ikke-vaksinerte narkolepsipasienter, sier Hilde Therese Juvodden.
(Publisert 25/06/22 Utg. 4 2019 https://online.flippingbook.com/view/889039/16/)
