CPAP-brukere får ikke oppfølging digitalt

Pasienter med søvnapné og CPAP er blant de enkleste å følge opp digitalt, siden CPAP-ene allerede har den tekniske løsningen for å la leger og sykepleiere lese av data over nettet. Likevel får ikke CPAP-brukere oppfølgningen de trenger digitalt.

Tekst: Georg Mathisen

Viseadministrerende direktør Jan Frich i Helse Sør-Øst kom med de gode argumentene og de pene ordene da han snakket med Dagens Medisin i november.

– En oppfølging som er tilpasset ditt behov. Gjennom digitale verktøy og samarbeid kan vi raskt fange opp en pasient som er på vei til å bli dårlig. Hvis alt går bra kan man kanskje vente med kontrolltimen.

To av tre hjemme

I praksis butter det likevel imot, ikke minst fordi IT-avdelingene i helseforetakene holder igjen. Men Drammen sykehus har vist at det fungerer:
– Fra august i år blir alle nye CPAP pasienter her fulgt opp med digital hjemmeoppfølging via Airview, som er programmet til Resmed, forteller overlege Håkon Pharo Skaug, som er avdelingssjef på øre-nese-hals-avdelingen på sykehuset.

Pasientene som hører til Drammen, får en fysisk kontroll én til halvannen uke etter at de har fått maskinen. Så er det digital hjemmeoppfølging etter tre og tolv måneder.
– Pasienter som viser seg å ha problemer når vi leser av, innkalles til fysisk time, forteller Skaug. To tredjedeler av pasientene trenger ikke å møte opp på sykehuset. De greier seg med den digitale hjemmeoppfølgingen.

Egner seg vel godt

– Den store pasientgruppen med CPAP egner seg veldig godt til den typen monitorering, fastslår Trond Bjørge, som er seksjonsleder på lungemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
– Maskinen som de er utstyrt med, har alle den innebygde funksjonen at du kan koble deg opp mot nettet; du trenger bare et abonnement, så har du tilgang. Bjørge har arbeidet på Ullevål i fem år. Tidligere var han på Sykehuset i Østfold.

– Der fikk vi etter lang tids strev endelig på plass en digital løsning i 2016. Det gjorde at vi kunne endre oppfølgingen av disse pasientene fra fysisk oppmøte til å skje over nettet, forteller han. Problemet var datasikkerheten. Men IT-avdelingen gjorde en risikovurdering og endte opp med å godkjenne digital oppfølging, akkurat som det allerede var innført for pasientene i Bergen.

Ikke kapasitet

– Nå har vi kjempet siden 2018 for å få den samme muligheten på Ullevål. Dette er bra for pasientene fordi de får en mye enklere service. Vi kobler oss opp mot maskinen deres og leser av viktige data. Så har vi kontakt med pasienten og kan eventuelt justere maskinen over nett, forklarer han.

– Da har pasienten brukt et minimum av tid. Vi jobber også mye raskere. Det lønner seg for pasienten, for pasientens arbeidsgiver, for samfunnet generelt og for oss, ifølge Trond Bjørge. Han er fortvilet over at Oslo universitetssykehus ikke får til en slik ordning. Siste beskjed er at det ikke kommer til å skje fordi IT-avdelingen ikke har kapasitet til å gjøre jobben. – Vi sitter med krav om å jobbe smartere, men uten mulighet til å gjennomføre det, sier Bjørge.

Datasikkerhet

Overlege Silje Kristine Heitmann på lungeavdelingen til Sykehuset Telemark forteller en lignende historie. Nå følger sykehuset opp søvnapnépasientene sine med årlig kontroll på poliklinikk.
– De siste to årene har vi jobbet med å få på plass en digital løsning for oppfølging. Det utstyret vi bruker per i dag, har muligheter for dette, sier hun. Problemet er datasikkerheten.

– Der har foreløpig ikke vårt helseforetak godkjent de løsningene som foreligger, sier Heitmann.
Også overlege Geir Sæthermoen på ørenese-hals-avdelingen på Sykehuset Innlandet forteller om planer:
– Vi har lenge hatt planer om elektronisk oppfølging og tror det formelle snart er i mål, sier han. Sæthermoen tror det er vanskelig å finne tid akkurat nå, men håper det kommer snart.

Pilotprosjekter

Akershus universitetssykehus har foreløpig fire pilotprosjekter rundt digital oppfølging på sin egen digitale plattform
– men ingen av dem handler om søvn. Jeg står i kø for å være med på neste runde av pilotprosjekter, forteller overlege Harald Hrubos-Strøm på øre-nesehals-avdelingen. Avdelingen arbeider allerede med å få på plass Airview, som er den løsningen som følger med CPAP-maskinen.

– Vi ønsker å behandle pasienten i størst mulig grad hjemme. Det er viktig for et universitetssykehus å gjøre både forskning og behandling av pasienter. I den løsningen som Ahus har valgt, er det ikke tatt høyde for muligheten til å drive forskning når vi samler inn data, sier han.

Søvndagbok

Sykehuset satser på å få på plass Airview. I tillegg har Hrubos-Strøm utviklet en digital søvndagbok i et forskningsprosjekt, slik at pasientene kan fortelle om opplevelsene sine gjennom den.
– Det som er vanskelig, er balansen mellom regelverkene som regulerer sykehusbehandling og forskning. Vi tilstreber å møte pasientene på en måte der vi gir god behandling og samtidig bygger opp viktig kunnskap til glede for fremtidige pasienter, sier Harald Hrubos-Strøm.

På Drammen sykehus forteller Håkon Pharo Skaug at datasikkerheten var vanskelig der, også.
– Det har vært en lang prosess, og dette er ikke helt avsluttet, sier han. Nå har den digitale hjemmeoppfølgingen en midlertidig løsning. Resmed har signalisert at permanent sikkerhetsgodkjent løsning vil være på plass i 2022, forteller han.

(Publisert 31/05/2022 Utg. 4 2021 https://online.flippingbook.com/view/790034963/46/)