av Mange har både søvnapné og insomni samtidig. Det nye søvnproblemet kalles Comisa. Pasienter får bare halve diagnosen, mens noen får til og med feil diagnose. – «Middle insomnia» er et vanlig symptom på ubehandlet søvnapné. Disse pasientene er trøttere og mer overvektige, sier Erla Björnsdottir.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Comisa. Det er like greit å lære seg forkortelsen. Det betyr at du har søvnapné og insomni samtidig. Komorbid, som det heter på legelatin. Det skrives med c på engelsk – dermed blir «com» for komorbid, «i» for insomni og «sa» for søvnapné, til «comisa».
CPAP-vansker
– Det er ikke mange studier ennå på insomni og CPAP, forklarer Erla Björnsdottir på Háskóli Íslands – det største av universitetene på Island. Men det trengs ikke noen studie for å skjønne enkelte av sammenhengene:
– Pasienter med insomni er allerede opptatt av eksterne faktorer som kan påvirke søvnen. Hvis de har problemer fra før med å sovne om kvelden, kan det være vanskelig å tilpasse seg CPAP-behandling, peker hun på.
Ubehandlet apné
Insomni deles inn i tre. Den gruppen som har problemer med å sovne om kvelden og den gruppen som våkner for tidlig om morgenen, vil også slite med å tilpasse seg CPAP. Det problemet har ikke den tredje gruppen, de som våkner igjen flere ganger i løpet av natten og ikke klarer å sove sammenhengende.
– De tilpasser seg bedre. Men det vi ser her, er at «middle insomnia» er et vanlig symptom på ubehandlet søvnapné. Disse pasientene er trøttere og mer overvektige, sier Erla Björnsdottir. Tidlig og sen insomni har en tendens til å fortsette selv om CPAP-behandlingen av søvnapnéen er vellykket.
Insomni først?
– Det er viktig å undersøke søvnapné-pasienter for insomni. Så er spørsmålet: Når pasienten har comisa – hva skal vi behandle først? Fordi insomni-symptomene kan forstyrre CPAP-tilvenningen, virker det fornuftig å begynne med å behandle insomnien, mener hun. Bjørn Bjorvatn på Universitetet i Bergen har testet om selvhjelpsboken om søvn som han har skrevet, kan hjelpe den som plages av Comisa.
– Selvhjelpsboken var ikke mer effektiv enn det å gi råd om søvnhygiene. Begge gruppene har fått forbedret søvnen, men det kan vi sannsynligvis forklare med CPAP-behandlingen, sier Bjorvatn.
– Om en pasient behandles eller ikke, avhenger av scoringskriteriene, sier Erna Sif Arnardottir. Søvnmålingsdirektøren på det islandske rikshospitalet var en av flere på den nordiske søvnkonferansen som snakket om hva det egentlig er som viser om du har søvnapné eller ikke.
Fra 1,4 til 40
Morten Engstrøm på St. Olavs Hospital, som leder Norsk Forening for Søvnmedisin, forteller om et eksempel på voldsom sprik: En pasient med AHI-målinger på 40, på 24 og på 1,4. Det vil altså si at gode, forsvarlige målinger viste fra 1,4 hele eller delvise pustestopp i timen og helt opp til 40. Erna Sif Arnardottir har lignende historier:
– Samme scoring gir helt forskjellige resultater. Vi må definitivt forbedre det vi gjør. Hvis vi standardiserer hvordan vi kommer frem til AHI – er det nok? Vil det føre til at det er de riktige pasientene som får behandling? Jeg tror faktisk ikke det, sier hun.
«Halvparten har apné»
På den nordiske søvnkonferansen snakket flere om en sveitsisk studie som viser at 50 prosent av middelaldrende menn lider av søvnapné. Det er det mest ekstreme av tallene som forskjellige forskere har presentert, men de tallene spriker også.
– Går det så an å kombinere AHI og Epworth for å få et sikrere resultat? Neppe – det er studier som tyder på at Epworth ikke passer for kvinner, sier Erna Sif Arnardottir. Epworths søvnighetsskala skal kartlegge hvor søvnig du er på dagtid, ved hjelp av et skjema som du svarer på selv. Men det viser seg at kvinner rapporterer at de er søvnige mye oftere enn menn, men uten at de faktisk sovner.
Tre grupper
Selv står hun bak forskning på forskjellene mellom de tre helt ulike gruppene av pasienter med søvnapné: De som plages av forstyrret nattesøvn, de som er usedvanlig søvnige på dagtid og de som ikke har symptomer i det hele tatt. Med det som bakgrunn snakker hun om en mer personlig tilnærming til behandlingen. De som har pustestopp, men ikke andre symptomer, må sannsynligvis motiveres mer for å være villige til å bruke CPAP. Kanskje de ikke trenger behandling i det hele tatt. De som ikke klarer å sove gjennom natten, trenger kanskje ekstra hjelp i tillegg til CPAP-en.
– Veien fremover er å standardisere AHI og å sammenligne forskjellige AHI-scorer. Kan vi bevege oss videre fra bare å telle apné og hypopné? spør den islandske søvnspesialisten.
Fikk hjelp
For øvrig: Morten Engstrøm tok med alle de tre AHI-tallene da han skrev rapport om pasienten han hadde hatt til utredning.
– Han fikk CPAP, men den forstyrret søvnen hans slik at han fikk apnéskinne i stedet. Nå er symptomene bedret, forteller han.
Og dessuten: Her har Somnus forenklet presentasjoner og konklusjoner ganske betraktelig. Når emnet er så vanskelig at de fremste ekspertene ikke blir enige, så må ganske mange detaljer og faguttrykk hoppes bukk over hvis det skal være mulig for pasienter uten medisinsk bakgrunn å få et inntrykk av hva diskusjonen dreier seg om.
(Publisert 26/06/22 Utg. 2 2019 https://online.flippingbook.com/view/721166/30/)
