av Einride Berg ringte fastlegen og ba om henvisning til en øre-nese hals-lege fordi han tenkte at han trengte høreapparat. Derimot var ikke hørselen så ille som han trodde. Men legen mistenkte søvnapné, og hadde tilfeldigvis overvåkningsutstyr på kontoret. Berg fikk et helt nytt liv med CPAP.
Tekst og foto: Marit Aschehoug
– Jeg ble testet, og selv om jeg har en plagsom tinnitus, så var ikke hørselen så ille som jeg trodde. Men legen hadde en mistanke om at jeg hadde søvnapné og overvåkningsutstyret hans var tilfeldigvis ledig akkurat den dagen. Så jeg fikk påmontert alt utstyret og fikk med meg en sovetablett og beskjed om å komme tilbake dagen etter. Det forteller Einride Berg, 62 år, administrerende direktør i Studentsamskipnaden på universitetet i Ås.
Hvert vårt soverom
– Da fikk jeg vite at jeg hadde ca 30 pustestans når jeg lå på siden og ca 50 pustestans når jeg lå på ryggen. Jeg har lydopptak også, sa legen, men det hadde jeg ikke behov for å høre. Jeg visste jo at jeg snorket som et dyr. Nå er jeg alene, men da jeg var gift, måtte vi ha hvert vårt soverom. Einride Berg forteller sin historie som en slags åpenbaring!
– Dette var 17. juni i år og jeg har fått et nytt liv. Berg fikk kjapt time på Ahus for tilpasning av CPAP og dro hjem med nesemaske og maskin og skulle sove med dette.
CPAP-en er min beste venn
– Jeg fylte opp med vann og neste morgen våknet jeg og lurte på hva som hadde skjedd. Jeg hadde sovet i ni timer. Før har jeg aldri sovet så mye og jeg var helt uthvilt. 0,9 stopp viste displayet. Jeg snakket med datteren min i telefonen uten å fortelle noe om dette, og hun sa: «Pappa du er så glad i stemmen, har det skjedd noe?». Hun hørte forskjellen med en gang. Da kjente jeg plutselig at denne maskinen er min aller beste venn.
Jeg dro på jobb den dagen – med bil. Jeg bor max 10 min unna jobben og jeg brukte bilen hver dag. Det samme gjorde jeg til Ås sentrum som ligger fem minutter unna. Jeg var så lat at jeg utsatte å hente klesvasken i kjelleren hvis jeg glemte den når jeg kom inn. Jeg ble tjukkere og tjukkere.
Tenkte seg til! Jeg kom til legen for å få høreapparat og endte med å unngå hjerneslag, hjerteinfarkt og diabetes 2!
Uthvilt!
– Dagen etter hadde jeg sovet like godt om natten og var så uthvilt at jeg gikk til jobben. Etter noen dager bestemte jeg meg for å gå en tur. Nå går jeg en hel time hver dag og har allerede gått ned 12 kilo siden 17. juni. Det er jo fenomenalt. På jobben sier de at de har fått en helt annen sjef. Jeg har orientert samarbeidspartnere der jeg tidligere har glefset mot folk, om at jeg nå har det fantastisk, er i bedre humør og er uthvilt.
Jeg var vár for høye lyder. Nå er jeg mye mindre stressa, det skal fryktelig mye til å få meg stressa nå. Før måtte jeg ta det med ro om morgenen for at hodepinen skulle gi seg. Nå er hodepinen borte. Jeg pratet med en av damene på kontoret, og hun ble litt taus. Neste dagen sa hun at «dette er historien til mannen min». Jeg skal snakke med ham, sa hun.
Risikogruppe
– Jeg leste om dette både i Dagbladet og i VG, men relaterte meg ikke til det. Selv om jeg er midt i risikogruppen, gammel overvektig gubbe. Broren min døde 59 år gammel på reise i Uganda og kjæresten fortalte at han sluttet å puste om natta. Faren min døde 67 år gammel, den gangen het det bare at han stupte. Moren min hørtes ut som et sagbruk. Tror du jeg har sagt fra til de to brødrene mine og søsteren min og varslet dem?
Spre budskapet
Det burde være straffefrihet for å jule opp gamle stabeiser av noen menn som ikke vil teste seg for søvnapné. Hvordan skal vi spre dette budskapet? Fastlegen burde sjekke mer enn de faste spørsmålene om blodtrykk, blodprøve, alkohol og røyk. De burde også spurt om søvn. Jeg tar gjerne med meg en taburett og stiller meg opp på et gatehjørne og roper ut: At dette er viktig!
(Publisert 03/06/22 Utg. 3 2021 https://online.flippingbook.com/view/484767151/16/)
