av Én enkel operasjon kan hjelpe søvnapné-pasienter som ikke kan bruke CPAP. Men operasjonen på rundt 200.000 kroner er for dyr. Det gjør at norske pasienter ikke får apné-behandlingen.
Tekst og foto: Georg Mathisen
– Da vi begynte, kostet inngrepet 160 000 kroner. Nå har det sikkert gått opp til 200 000, sier Shashi Gulati. Han er øre-nese-hals-spesialist og seksjonsoverlege på Haukeland i Bergen. Der har han behandlet to pasienter med søvnapneens svar på en pacemaker – et enkelt apparat som bruker elektrisitet for å stimulere tungemuskulaturen til å holde luftveiene åpne.
Stimulerer tungemusklene
– Det er en metode som egentlig begynte for lenge siden, men i 2014 ble den godkjent i USA. Nå er det en etablert metode, men den er dyr. I andre deler av verden brukes den hvis du ikke kan bruke CPAP, sier Gulati. Hypoglossal nervestimulator, heter dingsen som opereres inn. «Nervus hypoglossus» er det latinske navnet på tungenerven.
– Vi legger inn et implantat i brystet, under kragebenet, nesten som en pacemaker. Via den stimulerer vi nerven til tungemuskulaturen. Vi legger en elektrode rundt nerven og stimulerer muskulaturen slik at når vi sover, faller ikke tungen bakover. Den trekkes frem slik at luftpassasjen bak den utvides og luftveiene holdes åpne, forklarer han.
– Virker hver gang
Ifølge Gulati fungerer stimulatoren hver gang: Den hindrer pustestopp, og den sliter ikke ut tungemusklene. De første ukene kan de bli litt ømme, men heller ikke langtidsstudier har funnet noen bivirkninger. I Norge måtte han gjøre mye for å bevise effekten før han fikk lov til å operere de to første pasientene. Det skjedde i november 2015:
– Dette virker, og pasientene bruker dem hver natt, sier han.
Ikke kode, ikke penger
Men så kommer økonomi og byråkrati og stopper hele behandlingen for nye pasienter. For at noen skal kunne opereres, må nemlig det norske systemet ha en egen kode for akkurat den operasjonen.
– Vi har søkt om å få laget ny kode, men det har vi ikke fått. Dermed har vi et finansieringsproblem, fastslår Gulati.
Det er ikke alle som egner seg for et slik hypoglossusimplantat. Det spørs hvor den ligger, tettheten som sørger for at de slutter å puste når de sover.
– Da vi søkte, så vi kanskje behov for å operere fire pasienter per år i vår region. De som egner seg for kirurgi og som ikke kan bruke CPAP eller apnéskinner, sier Shashi Gulati. Nå er det flere pasienter som venter på operasjon, men Helse Vest har ikke penger til å operere dem. – Vi har pasienter og vi har infrastruktur, og vi jobber videre for å få det til, sier han.
Ingen løsning
Hverken Direktoratet for e-helse eller Helsedirektoratet kan hjelpe søvnapné-pasientene. Det er Direktoratet for e-helse som forvalter kodene som Gulati snakker om.
– Men det er Helsedirektoratet som i samarbeid med helse- og omsorgssektoren godkjenner behandlingsmetoder og oppretter nye koder, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Tor Aske Børresen i en epost. I Helsedirektoratet svarer avdelingsdirektør Torunn Janbu også på epost gjennom kommunikasjonsavdelingen:
– Fagutvikling for å finne nye behandlingsmetoder er positivt. Dersom man mener å ha gode resultater ved å bruke en ny metode, anbefaler Helsedirektoratet å sende denne til en vurdering i «Nye metoder». Nye metoder er det nasjonale systemet for å prioritere hvilke medisinske metoder eller tiltak som skal innføres i, og finansieres av, den norske spesialisthelsetjenesten, kommenterer Janbu.
(Publisert 23/06/22 Utg. 2 2020 https://online.flippingbook.com/view/700208/10/)
