av En uformell kaffeprat i stedet for formelle møter bare for medlemmer? Søvnforeningsveteran Alfhild Lehne tenker nytt om å engasjere flere med søvndiagnoser. – Jeg har undret meg over at de som har fått diagnose og behandling, ikke er opptatt av å støtte arbeidet ved å være medlem.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Det er ikke lett å samle søvnsyke, nemlig. Alfhild Lehne står som fylkeskontakt i Østfold. Noe fylkeslag finnes det ikke der lenger, og aktiviteten er laber. Hun har vært med i foreningen lenge, men tenker gjerne nytt:
Ikke-medlemmer
– Uformelle møter rundt i landet, bekjentgjort i sosiale medier, foreslår hun.
– En fra styret, eventuelt i samarbeid med en fylkeskontakt eller likemann, inviterer til en kaffeprat, sier hun, og tenker seg en kafé eller et annet sted som ligger slik til at den er sentral for en gruppe medlemmer. Ikke alle er på sosiale medier, men det går jo an å ta telefonen i bruk for å si fra til flere.
Møtes igjen
Kaffepraten kan gjerne skje helt uten tanke på om folk er medlemmer, også. Alfhild Lehne er mest opptatt av å finne en måte å samle folk på for første gang, håpe at noen ønsker å møtes igjen – og gjør det – Da bør hvem som helst kunne foreslå ny «kaffeprat». Det vil være et lykketreff dersom et par kreative mennesker traff hverandre og sammen kunne se muligheter til beste for foreningen, sier hun.
Ledet narkolepsiforeningen
Alfhild Lehne fikk narkolepsidiagnosen allerede som 17-åring, i 1954. I det som da var en narkolepsiforening ble hun med i 1988.
– Selv om jeg hadde hatt narkolepsi i mange år, var det mye jeg ikke visste før jeg ble med i foreningen, sier hun, og trekker frem nettopp denne kunnskapen som enda et argument for å være med. Noen år senere ledet hun landsforeningen i to perioder, og arbeidet aktivt for å få med alle med forskjellige søvndiagnoser i det som i dag er Foreningen for søvnsykdommer.
Da hun gikk ut av styret sentralt, lovet hun å dra igang et fylkeslag i Østfold. Det ble sju år som leder, men etter 15 år var hun med på å legge ned fylkeslaget. Nå er det 50 hovedmedlemmer i fylket, og noen familiemedlemmer.
Støtter ikke opp
– Jeg har undret meg over at de som har fått diagnose og behandling, ikke er opptatt av å støtte arbeidet ved å være medlem. Mange melder seg ut når de selv har fått hjelp. Nå er oppmerksomheten rundt søvnsykdommer en helt annen enn for 20 år siden.
– Det er grusomt med barna som har fått narkolepsi etter vaksinen. Men vi ser også at det betyr mye oppmerksomhet og at det er enklere å få diagnosen, sier Alfhild Lehne.
Østfoldforeningen har vært aktiv opp gjennom årene, men veteranen fra Sarpsborg innser at det er vanskelig å få liv i et tradisjonelt fylkeslag med et medlemstall som går nedover. Å starte med uformelle møter, derimot, det har hun bedre tro på.
(Publisert 24/08/22 Utg. 2 2015 https://online.flippingbook.com/view/517001349/16/)
