av I drømmesøvn kan vi normalt ikke røre oss. Drømmer kan være voldsomme, og forskere mener denne normale lammelsen av viljestyrte muskler er der for å beskytte oss mot å leve ut drømmene. Når vi våkner, skal lammelsen være over.
Intervju med professor Bjørn Bjorvatn i «Sinnets helse». (Forkortet)
Men hos noen kan den vedvare i sekunder eller minutter, en skremmende – men vanlig og ufarlig opplevelse. Du våkner opp og er ute av stand til å røre deg. Du hører og sanser alt omkring deg, men kan ikke åpne øynene, og du er ikke i stand til å lage det minste lille pip for å meddele deg. Man aner ikke hvor lang tid det går. Men i løpet av denne ikke-tiden kan du ha de mest livaktige og forferdelige hallusinasjoner som opplevelse av at noen sitter på brystet ditt så du ikke får puste – eller en ut-av-kroppen-opplevelse. Det er dette forskerne kaller søvnparalyse – og klassifiserer som en av mange søvnforstyrrelser. Tidligere ble denne forstyrrelsen knyttet til narkolepsi.
Drømmesøvnen
Søvn kan deles inn i innsovningsfase, drømmesøvnfase (REM-søvn), dypsøvnfase og oppvåkningsfase. Når vi har sovnet, veksler vi mellom flere drømme- og dypsøvnfaser gjennom natten. – Paralyse av musklene er en normal del av drømmesøvnen, sier professor Bjørn Bjorvatn ved Bergen Søvnsenter.
– Men det er unormalt under innsovning eller etter oppvåkning. Søvnparalyse kan forekomme i begge disse fasene, selv om det er vanligst når man er i ferd med å våkne.
Feilkobling i hjernen
De fleste som opplever dette, er helt friske personer. Men årsakene kan sikkert være mange. Det som imidlertid skjer, er en liten feilkobling i hjernen som gjør at de viljestyrte musklene ikke får beskjed om å «våkne» så raskt som de normalt skulle. Årsakene til forstyrrelsen kan være søvnmangel eller uregelmessig søvn, stress, uvante nattelyder – eller sykdommer som angstlidelser, manisk-depressive lidelser og narkolepsi.
Hos ca. en tredjedel opptrer søvnparalyse sammen med livaktige hallusinasjoner. Det kan være følelsen av at noen befinner seg i rommet, at man hører stemmer eller fottrinn, at noen setter seg på en og avstedkommer et veldig trykk for brystet osv. Noen kan også fortelle om ut-av-kroppen-opplevelser; at de svever over sengen og ser ned på kroppen sin, eller at de flyr over andre steder.
De fleste forteller at de får både panikk, angst og hjertebank, at de svetter, føler et meget sterkt ubehag – og at de forsøker å røre seg eller skrike, og gjør alt de kan for å vekke seg selv. For de aller fleste varer paralysen bare i noen få sekunder. Men det er rapportert tilfeller der den har vart i flere minutter.
Mellom 25 og 40 prosent
En rekke studier fra flere steder i verden viser at mellom 25 og 40 prosent av befolkningen har opplevd minst en episode. Ca. 20 – 30 prosent av disse har opplevd det mange ganger. Noen få har det nesten hver morgen, eller mange ganger hver natt – i årevis. Noen forskere anslår at alle mennesker vil oppleve søvnparalyse minst en gang i livet.
De fleste som opplever det, skjønner ikke hva det er. Derfor har de også vansker med å forklare det. Mange leger vet lite om denne tilstanden som er mye mer vanlig enn narkolepsi. Men de fleste som har opplevd episoder med søvnparalyse, har ikke narkolepsi. Søvneksperter har lenge kjent til fenomenet.
Du dør ikke
Forskere har funnet ut at problemet er fem ganger så vanlig blant personer som bruker nervemedisiner som Valium og Xanax. Bruker man medisiner og plages av søvnparalyse, er det derfor lurt å forsøke et annet medikament.
Har du opplevd søvnparalyse, skal du vite at plagen er forbigående og ufarlig: du kommer ikke til å bli liggende lammet særlig lenge, du blir ikke gal – og du dør ikke. Det er bare de viljestyrte musklene dine som er rammet. Ikke-viljestyrte organ, som hjerte og lunger, fungerer aldeles utmerket. Du er heller ikke alene om denne erfaringen. Søvnparalyse er ganske vanlig.
(SinnetsHelse.no er et folkeopplysningsprosjekt. Terje Fugelli er eier, utgiver og ansvarlig redaktør for prosjektet.)
Du kan lese videre i Somnus om hva blogger Sophie Elise skriver om søvnparalyse nedenfor eller trykk HER.
(Publisert 13/08/22 Utg. 4 2016 https://online.flippingbook.com/view/517547768/6/)
