Strengere krav gjør at søvnsyke risikerer å miste medisiner. Det skal være dokumentert vitenskapelig at medisinene virker, og de skal ikke være for dyre.
Tekst: Georg Mathisen
Det må forskning til for å bevise at akkurat den medisinen virker mot akkurat den diagnosen. Men hvis det er snakk om en diagnose som få har fått, så er det kanskje ikke mulig å finne slik forskning. I verste fall er det for få pasienter som lider av en sykdom til at det i det hele tatt er mulig å forske på behandlingen og få resultater som alle er enige om at kan stoles på.
Hypersomnier og ritalin
– De nye reglene fra nyttår er betraktelig strengere. Det tror jeg ikke er særlig bra for dere som har hypersomnier, sier Nevsom-rådgiver og søvnekspert Knut Bronder. Det han snakker om, er at det stilles strengere krav til vitenskapelige undersøkelser for at medisiner skal kunne godkjennes og skrives ut. Samtidig er det en god del medisiner som blir brukt mot flere ting enn det de egentlig er beregnet på.
– Ritalin virker, men det er ikke dokumentert gjennom forskning at det virker mot idiopatisk hypersomni. Er det da riktig at den virker? Når legene må tenke slik, begynner det å bli tungvint. Én ting er at myndighetene har en kritisk gjennomgang av forskrivning av medisiner. En annen ting er å gjøre det vanskelig for folk som har sjeldne diagnoser, sier Bronder.
Kleine Levine
Han bruker forvirringen rundt Metamina og Attentin, som Somnus blant annet fortalte om for to år siden, som eksempel på noe som myndighetene burde lært av.
– Vi får ikke til god forskning på sjeldne diagnoser. Kleine Levine er et annet eksempel. Ofte får leger erfaring med hva de ser at virker, og så prøver de seg litt frem. I dag er det vanskeligere og vanskeligere å få lov til å gjøre slikt. Juridisk blir det da legens personlige ansvar, mens sykehuset eller det offentlige ikke har samme ansvaret, forklarer Knut H. Bronder.
Ser på prisen
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket vil ikke uten videre være med på at reglene er blitt strengere. – Men hvis du skal bruke legemidler utenfor det som er godkjent, stilles det større krav til at man skal ha vitenskapelig dokumentasjon på at de virker, sier han.
– Det som er nytt, er at for alle legemidler skal kostnadene vurderes før de kan tas i bruk. Det betyr at noen får legemidler på individuell refusjon – altså etter spesiell søknad hvis du har en sjelden sykdom. Dette skal nå vurderes: Det vil blant annet bli stilt krav om vitenskapelig dokumentasjon og at kostnadene er innen rimelighetenes grenser, sier Madsen.
Overgangsordning
Han innrømmer at det er vanskelig både å finne forskning og å vurdere kost mot nytte for små pasientgrupper med sjeldne diagnoser.
– Foreløpig vil det være en overgangsordning slik at ingen pasienter blir skadelidende, sier han. Madsen peker også på at selv om hypersomni regnes som en sjelden sykdom, så dreier det seg ikke om kostbare medisiner. Innstramningen dreier seg med om sjeldne sykdommer som skal behandles med svært kostbare medisiner i millionklassen. Da må det gjøres en vurdering av om slik behandling skal tilbys i Norge i det hele tatt.
– Kjøp selv!
Hvis legen mener at en medisin virker selv om det er tvil om forskningen holder, er det to muligheter. Hvis medisinen ikke er for dyr, kan pasienten kjøpe den for egne penger. Ellers må legen søke Helfo, som i sin tur ber Legemiddelverket om en faglig vurdering. Blir det avslag, så kan pasienten klage på eventuelle saksbehandlingsfeil, men den faglige vurderingen har du ingen rett til å klage på. Hvor mange pasienter kommer til å bli berørt? Det kan ikke Legemiddelverket si.
– Det er det helt umulig å si noe om. Dette er helt nytt, derfor må vi ha en overgangsordning. Foreløpig kan jeg bare berolige de som har fått behandling: De skal ikke risikere å miste behandlingen som de allerede har fått, sier Steinar Madsen.
(Publisert 10/08/22 Utg. 1 2018 https://online.flippingbook.com/view/809866/10/)