av Mestring og behandling av hypersomnier som narkolepsi 1 og 2 og idiopatisk hypersomni, handler ikke bare om medisiner. Det kan også være bedring i livsstilsendringer. Det sa nevrolog Simran Bajwa i sine forelesninger om hypersomnier.
Tekst og foto: Marit Aschehoug
Pasienter med narkolepsi har ofte økt søvntrang på dagtid, men de er opplagt etter nattesøvnen og sjelden søvndrukne. Pasienter med idiopatisk hypersomni er sjelden opplagt etter lang nattesøvn og powernaps. De er søvndrukne og slitne.
Ikke-medikamentell behandling av symptomer kan f.eks. være kaffe og fysisk trening, mens langvarig bruk av PC, nettbrett og mobil anbefales ikke. Gode søvnrutiner og mye lys anbefales. Powernaps for pasienter med narkolepsi er bra. Åpenhet om situasjonen både i forhold til familie og venner, men også i arbeidssituasjon, kan gjøre situasjonen lettere. Kostholdet er viktig. Et godt og variert sunt kosthold anbefales der man unngår for mye søte og sukkerholdig mat.
Medisiner
Målsetting med medisinering av hypersomnier er å motvirke søvnighet på dagtid og bedre kvaliteten på nattesøvnen. Dessuten vil man redusere symptomer som er relatert til REM-søvnen (drømmesøvnen).
Methylfenidat – Ritalin eller Concerta velges ofte som første medisin. Noen fungerer godt på den, mens andre opplever bivirkninger.
Modafinil – Modiodal brukes av mange ved idiopatisk hypersomni. Som med andre medisiner, varierer virkning og bivirkning fra pasient til pasient.
Wakix er navnet på et nytt legemiddel mot narkolepsi som nå er godkjent i Norge for behandling av voksne pasienter med diagnosen narkolepsi med eller uten katapleksi. Wakix er en tablett om inneholder virkestoffet pitolisant. Pitolisant fester seg til reseptorceller i hjernen som er involvert i å stimulere våkenhet. Wakix kan redusere effekten av hormonbasert prevensjon (p-piller) og fertile kvinner må bruke sikker prevensjon når de bruker Wakix. Det tar tid å trappe opp og det tar tid før man merker effekten.
Dexamfetamin – Attentin eller Metamina brukes til behandling av narkolepsi hos voksne. Det samme gjør Lisdeksamfetamin – Elvanse eller Aduvanz.
Xyrem brukes for å dempe katapleksi. Xyrem inneholder virkestoffet natriumoksybat. Det virker ved å sikre nattesøvnen, selv om den nøyaktige virkningsmekanismen er ukjent.
Klomipramin – Anafril. Virkestoffet i Anafranil er klomipraminhydroklorid, som tilhører en gruppe legemidler som kalles trisykliske antidepressiva. Preparatet kan benyttes ved narkolepsi.
SSRI og SNRI medikamenter:
Fluoxetin (Fontex), Paroxetin (Seroxat) eller Venlafaxin (Efexor) SSRI, SNRI og lignende medikamenter brukes mot depresjon. Antatt virkemåte er å øke mengden av eller følsomheten for nevrotransmitterne serotonin og/eller noradrenalin i hjernen. Nevrolog Bajwa nevnte også forskning på medisiner som kan gi symptombedring for idiopatisk hypersomni. Xyrem ga 70 % av pasientene hadde god effekt av Xyrem i en retrospektiv studie. En liten studie på 23 pasienter viser subjektiv symptombedring ved bruk av Claritomycin. Det er også gjort en liten studie på Flumanazil salve som kan motvirke søvnighet.
Narkolepsi
Det finnes foreløpig ingen behandling som kan kurere narkolepsi. Dagens behandling kan vanligvis bedre, men ikke fjerne alle symptomene. Behandlingen består av tre elementer: medisinering, råd om søvnhygiene/livsførsel, annen tilrettelegging og informasjon til omgivelsene. Sentralstimulerende legemidler brukes i behandlingen. Modafinil har ut fra klinisk erfaring en litt svakere våkenhetsfremmende effekt enn sentralstimulerende medikamenter, men har muligens lavere forekomst av bivirkninger. Xyrem virker og tolereres like godt hos barn som hos voksne. Xyrem er det eneste legemiddelet som virker på alle narkolepsisymptomene. (NevSom)
Idiopatisk hypersomni (IH)
Siden årsaken til IH ikke er kjent, kan man kun behandle symptomene. Pasienter med IH kan oppleve at de sliter med å få effekt av medisiner, og andre ikke-medikamentelle behandlinger kan også være vanskelige å få effekt av. Medikamenter som brukes ved IH er som regel de samme som benyttes ved narkolepsi. Disse medikamentene er sjelden prøvd ut vitenskapelig ved IH, men man har en klinisk erfaring med at de virker.
De vanligste medikamentene er det våkenhetsfremmende medikamentet Modiodal, og sentralstimulerende medisiner som Ritalin. Et relativt nytt medikament er pitolisant. Pitolisant er testet på IH og har vist effekt ved opp mot 1/3 av pasientene, selv de som tidligere ikke har hatt god effekt av Modiodal. Det er gjort en undersøkelse på bruk av Xyrem ved IH. Man så at flere sluttet med medikamentet på grunn av bivirkninger, men også at opp mot 70 % av pasientene registrerte effekt på søvnigheten. (NevSom)
(Publisert 26/06/22 Utg. 2 2019 https://online.flippingbook.com/view/721166/18/)
