Staten må bevise at narkolepsi ikke skyldes vaksinen

Kvinnen måtte uføretrygdes etter at hun tok Pandemrix- vaksinen og fikk narkolepsi. Ti år senere har hun endelig fått erstatning. Aust-Agder tingrett fastslår at det er staten som må bevise at narkolepsien skyldes noe annet enn vaksinen

Tekst og foto: Georg Mathisen

54-åringen fulgte rådene fra staten og vaksinerte seg mot svineinfluensaen. Så kom søvnanfallene. Narkolepsi-diagnose fikk hun først fire år senere. Seks år etter det igjen satt hun i retten i Arendal og sov. Da hadde Norsk pasientskadeerstatning brukt et år på å fastslå at hun ikke skulle ha noen erstatning.

Pasientskadenemnda brukte nesten fire år før den sa noe som helst, men konkluderte til slutt med det samme. Aust-Agder tingrett, derimot, besluttet at hun har krav på pasientskadeerstatning. Det er det offentlige som må bevise at en sykdom eller skade skyldes noe annet enn vaksinen, slår retten fast.

Du må ikke føre bevis

– Narkolepsi er en såpass sjelden sykdom at hvis det er et høyere antall tilfeller, burde det være nok til at staten gir erstatning til alle helt frem til man er nede på normalen igjen, mener Helge Husebye Haug. Han er partner i Advokatfirmaet Norman & co. Firmaet har representert en rekke pasienter som er blitt skadet etter vaksiner. Haug førte saken der Høyesterett kom frem til at en MS-rammet gutt hadde krav på erstatning fordi sykdommen kunne skyldes MMR-vaksine.

Han forklarer den nye tingrettsdommen fra Aust-Agder med at hvis det er mange flere enn i et normalår som er blitt syke, så er det staten som må plukke ut og dokumentere de tilfellene som ikke skyldes vaksinen. Det er ikke pasienten som må bevise at vaksinen er grunnen.

Kritiske til sakkyndige

Helge Husebye Haug er veldig opptatt av ikke å bli tatt til inntekt for vaksinemotstanderne:
– Stortinget har sagt at for å sikre oppslutningen om vaksine i befolkningen, er vi nødt til å gi befolkningen trygghet for at det ikke skal være vanskelig for dem som må betale fellesskapets pris å få erstatning. Staten som vaksinesetter er ikke lojale mot staten som lovgiver, ifølge Haug. Haug og advokat Alexander Venås er svært kritiske til måten Norsk pasientskadeerstatning bruker sakkyndige leger på.

– Hvem man velger ut som sakkyndige og hvordan man behandler det de sier, er selektivt. De har trukket ut deler av det de sakkyndige har sagt og tar ikke i betraktning de usikkerhetene som ligger der, sier Venås.

– De er selektive, og så er de flinke til å stille spørsmålene slik at de får de svarene de vil ha, sier Haug. – Problemet er ikke reglene – det er at staten bruker de strengeste legene som sakkyndige, supplerer Kjetil Sandnes, Norman & co-partner som også har arbeidet med mange vaksinesaker.

Helseklage taper ofte

Haug anklager staten for å ha laget en kunstig grense på to år fra vaksine til symptomer og så vurdere i hver enkelt sak om sykdommen har kommet før eller etter den grensen.

– Dette er ikke innenfor det som Høyesterett har sagt. Staten bruker ikke Høyesterett-dommen på en ærlig måte, mener han.
– Retten har en annen tilnærming enn Pasientskadenemnda. Retten gjør en komplett motsatt vurdering av faktum, sier Alexander Venås, som førte saken i Aust-Agder tingrett. Kjetil Sandnes peker på at Helseklage har tapt 40 prosent av de vaksinesakene som har vært i retten. – Når de taper så mange saker, kan vi si at de er strengere enn det er riktig å være, sier han.

Pasienten blir trodd

– Den som blir syk må presentere historien sin så godt som mulig, så tidlig som mulig. Der tenker jeg at denne saken har vært viktig: Den viser at pasienten kan bli trodd på sin egen historie, sier Alexander Venås.

– Pasientskadeforvaltningen leste journalen skjevt og ukritisk, uten å ta i betraktning de andre bevisene i saken og uten å lytte til vår klients historie. Journalene i seg selv gir ikke den fasiten du trenger – de er ikke laget for å leses opp i retten, sier han.

(Publisert 24/06/22 Utg. 1 2020 https://online.flippingbook.com/view/483289/12/)