På lyslabratoriet prøver de å finne ut hvilket lys som er best – både for å holde nattarbeiderne våkne og for å hjelpe både eldre og pasienter med forsinket søvnfasesyndrom til å sove bedre.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Lyslabben på Universitetet i Bergen er stedet for å finne ut av både farge og styrke. Hvordan lyset er, har mye å si for hvor trøtt du blir. Temperatur og styrke spiller inn.
– Både tidspunktet og temperaturen på lyset er med på å avgjøre hvordan lys virker inn, sier Ståle Pallesen. Han er professor på Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen. Der arbeider han med søvn. Nå har han invitert Somnus inn på lyslabben som er en del av universitetets psykologiske fakultet.
Blått lys påvirker
– Det er lys med en bølgelengde ned mot 480 nanometer som gir størst effekt på døgnrytmen, sier Pallesen. 480 nanometer, det vil si at lyset er blått, på grensen til blågrønt.
– Bikker du 530 nanometer, så går det over til mer gulgrønt. Da har det ikke noen biologisk effekt i det hele tatt på døgnrytmen. Det er slik kunnskap som gjør at mobiltelefonene er kommet med nattmodus. Du har sikkert lest mengder av artikler som forteller hvordan blålig lys fra telefon, nettbrett eller pc ødelegger nattesøvnen. Produsentene har svart med nattmodus. Det du ser, er at skjermene er mørke. I tillegg er de blålige delene av lyset redusert så mye som mulig. Lyset er blitt varmere, mer over mot gult med et rødlig skjær.
Oppkvikkende om natten
Men lyset virker i motsatt retning, også. – Hvis du er søvnig på nattevakt, har lys en oppkvikkende effekt, fastslår Pallesen. Der er ikke forskerne helt enige: Noen mener at lys i den blålige delen av spekteret hjelper bedre til med å holde deg våken. Andre avviser at det er noen merkbar forskjell.
Pallesen og kollegene i Bergen har undersøkt hvordan lys kan påvirke hvor godt du klarer deg på simulert nattarbeid. Studentene som har vært forsøkspersoner, har fått testet blant annet reaksjonstiden.
– Det er ikke overraskende at du er mye mer våken og fungerer bedre med 1000 lux enn med 100 lux, fastslår han. 1000 lux er sterkt lys som i et fjernsynsstudio. 100 lux er som på en mørk, overskyet dag.
– Andre eksperimenter undersøker fargetemperaturens innvirkning, forteller han. Der er ikke resultatene klare ennå. Det er de heller ikke etter de mer ekstreme eksperimentene der «nattarbeiderne» har arbeidet i helt blått og helt rødt lys. Stipendiat Erlend Sunde tar doktorgraden på forsøkene. Han skal finne ut hvor stor betydning lyset har for hvordan du fungerer på simulert nattarbeid. Fungerer flere bedre om natten, så vil det også bety færre ulykker: Ulykkesfrekvensen er større om natten.
– Så har vi et mål om å installere lysstyringsanlegg i ett eller to undervisningsrom for å se hvordan det påvirker fungering og våkenhet hos studenter, forteller Pallesen. Da er det snakk om både farge, intensitet og om effekten er større noen deler av døgnet enn andre. Professoren mistenker at ikke alle studentene er så våkne som de burde ha vært kvart over åtte om morgenen. Da er det mulig at en lysintervensjon kunne hatt noe for seg.
OL og Forsinket Søvnfasesybndrom (FSFS)
For to år siden sørget Pallesen for riktig lys til riktig tid for å hjelpe det norske laget til OL i Pyeongchang med å tilpasse seg raskt til åtte timers tidsforskjell. Den samme behandlingen bruker han når han arbeider med folk med forsinket søvnfasesyndrom.
– De er så rigide i reguleringen sin at selv om de prøver å tilpasse atferden og gjøre de riktige tingene, blir ikke døgnrytmen endret. Da er det om å gjøre å få masse lys inn på deres biologiske morgen og unngå det om kvelden, og så bruke masse melatonin, sier han.
– Tidligere trodde vi at de som har forsinket søvnfasesyndrom, er lite sensitive for lys. Det viser seg at det er motsatt. De er hypersensitive, og det påvirker dem om kvelden. Pupillene deres er større enn hos andre, sier han. Forskjellen på FSFS og det å være et ekstremt B-menneske er at B-menneskene kan klare å tilpasse seg. Pallesen mener at allmennlegene ikke er veldig opptatt av å fokusere på en slik diagnose som FSFS.
På demensavdelinger
– I ekstreme tilfeller blir du sett på som lat og demotivert. I andre tilfeller blir det behandlet som en hypersomni, for hovedsymptomet er jo problemer med å sovne inn. En som har forsinket søvnfasesyndrom, forsover seg ofte langt utover formiddagen, mens en med insomni våkner til normal tid selv om han sovner sent, beskriver han.
Lysbruken blir også testet på åtte demensavdelinger i Bergen. Fire avdelinger har fått standardlys; de andre har fått nytt lys som er mye sterkere på dagtid og litt mer blåberiket. Hypotesen er at atferdsproblemene skal bli mindre og søvnen bedre med det nye lyset. Et nytt prosjekt skal også ta for seg eldre med begynnende demens og se på om ulike lysbetingelser kan påvirke utviklingen deres.
(Publisert 24/06/22 Utg. 1 2020 https://online.flippingbook.com/view/483289/20/)