av Det er opprør i søvnmedisinmiljøet. Norsk Søvnmedisinsk forening drøfter saken og spesialistene er opprørt. Helsedirektoratet har nytolket reglene for helsekrav i førerkortforskriften når det gjelder søvnighet på dagtid og AHI-grense på 15.
Tekst og foto: Marit Aschehoug
Ingen av søvnekspertene Søvnforeningen har kontakt med ønsker å kommentere dette før det er drøftet i NOSM, Norsk Forening for Søvn Medisin og ØNH-foreningen. Søvnsenteret på Haukeland drøfter også saken.
Hovedproblemet nå er at om du får diagnosen søvnapné og har mer enn 15 pustestans i timen, så får du muntlig kjøreforbud med en gang. Ventetidene fra du får diagnosen til du får CPAP og kommer i gang med behandling kan være veldig lang. Det varierer fra sykehus til sykehus. Og tillatelse til å kjøre bil får du ikke før det er «bevist» at du har god symptomkontroll, det vil si på etterkontrollen etter at du har fått CPAP. For yrkessjåfører og andre som er helt avhengige av sertifikatet sitt, kan det bety måneder uten mulighet for å jobbe.
Klør seg i hodet
Somnus har henvendt seg både til Helsedirektoratet og fylkesmannen i Viken uten å få svar. Søvnsykepleier Lotte Hofossbråten på Kongsvinger sykehus forteller at de klør seg i hodet og lurer på hvordan de skal forholde seg til dette.
– Vi er svært frustrerte. Det er ikke slik noen av oss i fagmiljøet ønsker å ha det. Vi forstår ikke hvordan det er mulig å komme frem til noe slikt, og hvordan vi skal kunne håndheve dette. Og siste ord er forhåpentligvis ikke sagt, skriver hun i en epost til Søvnforeningen.
– Det er mange med høy AHI som ikke er trette på dagtid, eller trette ved bilkjøring. Men de kan ha høyt blodtrykk, natt-tissing, hodepine, snorke kraftig, ha hjerteflimmer, ha gått gjennom hjerteinfarkt som kan være symptomer på søvnapné. – Risikoen for at flere nekter å la seg søvnregistrere i frykt for å miste retten til å kjøre bil, kan øke. Hofossbråten tror at tallet på søvnregistreringer kanskje kan falle.
Ventelister
Hun bekrefter at det kan være ventelister på flere måneder for å få CPAP etter søvnregistreringen.
– Vi må legge om mange rutiner om pasienten skal få tilpasset CPAP samme dag som man leser av søvnregistreringen. Og det er ventelister for å få den nødvendige etterkontrollen når man har brukt CPAP en stund. Vi som helsepersonell skal kunne dokumentere at pasienter oppnår effekt og symptomkontroll etter pasienten har tatt i bruk CPAP. Men det er ingen krav til at AHI skal være under 15 på denne etterkontrollen.
– Det er vanskelig å vite hva som er symptomkontroll dersom pasienten ikke var dagtrett før oppstart av CPAP. Da må vi dokumentere at de har sluttet å tisse om natten, har mindre hodepine, er mindre munntørr etc.. Hvor går grensen på «godkjent CPAPbruk»? Er det nok med 4 timers bruk 3-4 ganger pr uke? Minimum 5 timer hver natt? Her er det mye uavklart, sier søvnsykepleier Lotte Hofossbråten.
Hun tror at flere pasienter vil ha apnéskinne, ettersom det er færre kontroller med bruk av den i etterkant. Hofossbråten håper på en god debatt rundt spørsmålene slik at man kan få belyst alle sider og få en avklaring.
(Publisert 23/06/22 Utg. 2 2020 https://online.flippingbook.com/view/700208/20/)
