av Da det ble en søvnforening, da ble vi mange flere. Da fikk vi med oss snorkerne, sier Anne-Lise Langsholt. Hun ledet foreningen fra narkolepsiforening til søvnforening.
– Jeg begynte i foreningen fordi sønnen min fikk narkolepsi, forteller Langsholt. Hun mente at en ren narkolepsiforening ble veldig smal.
Fight om navn
– Så syntes jeg at vi skulle få til en søvnforening. Da ble det mange flere. Da fikk vi med oss snorkerne, sier hun. Langsholt ledet foreningen fra 1997 til 2000. Nytt navn og utvidet medlemstilfang ble det i 1998.
– Det var veldig diskusjon. Dette hadde vi skikkelige fighter om. Men så var jo narkolepsiforeningen en veldig smal forening med veldig få mennesker. Det er ikke så mange flere som har det i dag, sier hun.
Familiekurs
Anne-Lise Langsholt reiste mye rundt med Per Egil Hesla. – Han er et unikum. Vi reiste rundt på sykehus og underviste sykepleiere, vi reiste rundt på skoler og vi hadde åpne møter og samlingsmøter.
Da vi åpnet for snorkere, var det enda flere som kom. Så ble det satt fokus på nattarbeid og ikke minst på trailersjåfører. Det tok vi opp veldig mye. Mange av dem fikk lite med søvn, og resultatet var ofte at de var trøtte og uoppmerksomme, fastslår hun. Da Extra-midlene kom, søkte Foreningen for Søvnsykdommer prosjektmidler.
– Vi fikk en god del penger. Da fokuserte vi veldig mye på familier. Vi arrangerte familiekurs for dem som hadde barn og ungdom med søvnproblemer. Det var populært. Det var veldig viktig for familiene, også for søsken som fikk se at det var andre som også hadde det tøft hjemme, sier Langsholt.
I dag er sønnen hennes 50 år. Han har lært seg å leve med narkolepsien. Da han fikk diagnosen, var han 20 år. Moren hadde lest om Hesla og kom inn til ham til søvntest.
Roser samarbeidet
– Det er artig at noen vil gjøre litt for Søvnforeningen ennå. Margaret (Ramberg) overtok etter meg i 2000. Jeg var med enda noen år, men jeg ville ikke bli noen syvende mor i huset, forteller hun. Siden den tid er det blitt både barnebarn og oldebarn, og sammen med mannen reiser hun gjerne og tilbringer tid i Fuengirola.
– Vi hadde en veldig fin tid i foreningen. Utrolig flott samarbeid for å få den til å fungere på en god måte, sier Anne-Lise Langsholt.
(Publisert 21/06/22 Utg. 3 2020 https://online.flippingbook.com/view/54480/36/)
