NPE har sendt ut et svar på Søvnforeningens innlegg!    I et innlegg 16. mars, forteller lederen i Søvnforeningen at personer med søvnrelaterte sykdommer ikke får en faglig god nok behandling når de søker om pasientskadeerstatning. Påstanden er blant annet at sakkyndige fagfolk som vurderer erstatningssøknader mangler kompetanse. Vi ønsker å nyansere dette bildet, for det er viktig for alle som vurderer å søke erstatning, at det blir gitt riktig informasjon om ordningen.

En milliard kroner

NPE gir årlig over 1,1 milliarder kroner i erstatning til vel 1.800 kvinner og menn etter svikt i behandlingen. I den forbindelse innhenter vi over 8.000 sakkyndige vurderinger i året.

Vi har avtaler med i overkant av 120 sakkyndige spesialister, som dekker mer enn 30 kliniske spesialiteter. Mange jobber klinisk i full stilling ved siden av arbeidet som sakkyndig.

Solid kompetanse

Vi er svært opptatt av at de medisinske spesialistene som tar oppdrag for oss, har solid kompetanse og anseelse. De er ikke ansatt i NPE, men har avtaler om sakkyndigoppdrag.

I pasientskadesakene hvor det er tvil skal tvilen komme erstatningssøkeren til gode. Vi legger ingen føringer på hva de sakkyndige skal mene om behandlingen pasienten har fått. De sakkyndige skal gi sine faglige vurderinger av hva som har skjedd i behandlingsløpet. Disse vurderingene bruker vi i avgjørelsen om en erstatningssøker har rett til erstatning eller ikke, etter pasientskadeloven.

Vi legger vekt på at den sakkyndige ikke har uheldige bindinger til behandleren de vurderer, slik at man kan ha tillit til vurderingen. For eksempel unngår vi å gi et oppdrag til en sakkyndig som nylig har arbeidet der behandlingen skjedde.

Erfaringen vår er at de sakkyndige tar oppgaven på alvor og at de er opptatt av å gjøre gode faglige vurderinger, uavhengig av om det har skjedd en feil eller ikke.

Forsvarlig saksbehandling

Det er riktig at saksbehandlingen foregår skriftlig. De sakkyndige vurderer dokumentasjon fra lege og annet helsepersonell som har undersøkt erstatningssøkeren. Journaler, søknadsskjemaet og ofte kommentarer fra pasienten står sentralt. Den sakkyndige møter som regel ikke erstatningssøkeren. Vi mener det er forsvarlig.

Det er viktig å påpeke at sakkyndigerklæringen sendes til erstatningssøkeren, som kan komme med innspill og kommentarer, før vi fatter et vedtak. Når det er nødvendig, innhenter vi tilleggserklæring, eller en ny erklæring fra en annen sakkyndig.

Ivaretar rettssikkerheten

Hvis erstatningssøkerne er uenig i NPEs vurdering av saken, kan de klage til Pasientskadenemnda. Hvis de ikke får medhold i klagen der, kan saken tas videre til domstolen. Dette mener vi ivaretar erstatningssøkerens rettssikkerhet på en god måte.

Vel en av tre erstatningssøkere, som får avslag på søknaden sin, klager. Kun tre prosent av dem får endret vedtaket etter klagebehandling. De tre prosentene inkluderer vedtak endret hos oss i NPE, hos Helseklage og i rettsapparatet. Andelen pasienter som får endret vedtak er altså lavt. Dette viser at det er en god kvalitet på vurderingene fra de avtalesakkyndige.

Søvn er viktig for helsen

Fredag 17. mars er den internasjonale søvndagen, og årets tema er «Søvn er viktig for helsen». Søvnforeningen setter med rette søkelyset på en utfordring som mange mennesker har. Også NPE behandler saker der ulike utfordringer med søvn og behandling av søvn er et tema.

NPE får de midlene som er nødvendig for å gi erstatning til dem som har vært utsatt for feilbehandling. Vårt mål er at alle som har rett på erstatning får det.

Billedtekst: Kristin Cordt-Hansen er direktør i NPE.