Hvis du havner i retten fordi du mener at du har fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen, så er det staten som må bevise at det ikke skyldes vaksinen. Det må være en praktisk mulighet, ikke bare en teoretisk, for at vaksinen kan ha ført til sykdommen. Men hvis det er «et visst forskningsmessig belegg», så er det staten som må bevise at det ikke er vaksinen som har skylden, sier Therese Lohne Boehlke. Hun er advokat og partner i advokatfirmaet Ness Lundin. Der har hun spesialisert seg på pasientskader og blant annet hjulpet mange som har fått narkolepsi etter Pandemirix-vaksinen.

Sammenheng

– Noe av det aller mest krevende er spørsmålet om årsakssammenheng. Sammenheng mellom det som gir grunnlaget for erstatning og skaden, sier hun. – Noen er så uheldige å få en alvorlig sykdom. Det i seg selv gir ikke grunnlag for erstatning. Årsakssammenheng er det vi baler mye med i disse sakene. Skal du få erstatning, så må skaden ha ført til økonomisk tap eller varig skade av en viss størrelse – nærmere bestemt medisinsk invaliditet over 15 prosent. Reglen om at det er staten som må bevise at det ikke er vaksinen som er grunn til skaden, gjelder når det er snakk om anbefalte og påbudte vaksiner etter smittevernlovgivningen. Det gjelder slikt som sesonginfluensa, pandemisk influensa, barnevaksiner, reisevaksiner og vaksiner i jobb.

Fremdeles tilfeller

Boehlke forteller at det fortsatt meldes inn tilfeller av narkolepsi etter svineinfluensavaksinen. – Det er økt risiko for utvikling av narkolepsi i løpet av de to første årene etter vaksinasjon, sier hun og forteller om erstatningsansvar når symptomene har startet innen to år. – Det er diskusjon også ut over to år, men staten sier at det ikke er grunnlag for erstatningsansvar og har fått medhold i det, sier hun.

Immunologisk reaksjon

Hvis staten skal ta ansvar for skader og sykdom etter vaksinasjon, så må det være en sykdom som kan utløses ved en immunologisk reaksjon – en slik reaksjon som vaksiner er ment å forårsake. – Jeg har inntrykk av at forskningsmiljøene er enige om at narkolepsi type 1 er immunologisk utløst. For type 2 og idiopatisk hypersomni er det ingen godkjente saker som jeg er kjent med. Statens argumentasjon er at sykdomsmekanismen er ukjent og at det mangler en forklaringsmodell som kan underbygge sammenheng mellom vaksinen og sykdommen, beskriver Boehlke.

I Oslo tingrett har en pasient med idiopatisk hypersomni vunnet frem med at sykdommen har sammenheng med vaksinen, men den dommen har staten anket. – Hun nådde frem i tingretten med at det er sammenheng. Det viser at disse tre sykdommene henger tett sammen. Retten mener at det er en praktisk mulighet for at de tre diagnosene har samme sykdomsmekanisme og også at det er en praktisk mulighet for at Pandemrix kan utløse idiopatisk hypersomni på lik linje med narkolepsi type 1, sier Therese Lohne Boehlke, som representerte pasienten i rettssaken.

Kan gjenopptas

Et spørsmål er også hva som skjer hvis det kommer ny forskning som knytter sammenhengen tydeligere mellom Pandemrix-vaksinen og hypersomnien. Skal en sak gjenopptas, trengs det nye og vesentlige opplysninger som ikke var kjent da vedtaket ble fattet eller dommen falt. – Staten har åpnet for ny vurdering av sakene dersom det publiseres studier om for eksempel tidsvinduet, sier Boehlke.

Tekst og foto: Georg Mathisen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Therese Lohne Boehlke har hjulpet mange som har fått hypersomnier etter svineinfluensavaksinen.