Muskeltrening mot søvnapné. Det er norske forskeres bidrag til søvnrevolusjonen. Det er ikke et slagord – det er et virkelig navn. «Sleep Revolution» er et prosjekt der europeiske forskere har fått 150 millioner kroner til å forske på hvordan diagnostiseringen og behandlingen av søvnapné kan bli bedre.

Mild og moderat apné

Den norske delen av prosjektet skjer i regi av Ahus på Lørenskog og Universitetet i Oslo. Forskningsgruppen heter Shear, en forkortelse for «sleep, heart and respiration», og kommer snart opp med egen nettside. – Forskning viser at denne terapien kan være effektiv på pasienter med alvorlig søvnapné, også, men vi skal forske på mild og moderat, forteller Diana Dobran Hansen. Hun er tannlege, og nå skal hun ta doktorgraden på OMT. Det står for «orofacial myofunksjonell terapi» – øvelser for musklene i ansiktet, tungen og svelget.

Lukket munn

Hovedprinsippet er at du skal holde munnen lukket slik at leppene er i kontakt med hverandre. – Mange som har søvnapné, er munnpustere hvor leppene er åpne. De får ikke den luftutvekslingen som man skal få. Først og fremst skal de holde leppene lukket og få tungen frem og opp og styrke den bløte ganen sånn at den ikke kollapser ned, sier hun. – Dette er samme prinsipp som å trene for eksempel biceps for å bli sterkere i biceps. Vi vil ha tungemuskulaturen sterkere, tungen opp og frem og den bløte ganen sterkere for å holde passasjen åpen. Hansen er klar over at denne treningen ikke passer for alle. Det er et treningsopplegg som tar tid, slik at de som følger det, må være motiverte.

Ny behandling

Meningen med den norskledede forskningen er å utvikle og teste en ny behandling for å veilede i styrkeøvelser for munn- og ansiktsmuskulaturen. Det begynner med tolv pasienter som skal rekrutteres i august. Så blir det to nye studier etterpå. Diana Dobran Hansen vet ikke om det er realistisk å bli ferdig i 2024, men håper i hvert fall å være det i 2025. Det finnes studier på slik trening fra før, men de er ikke gode nok. – Flere studier trengs, sier Hansen. De studiene som er gjort, mangler oppfølging. Dessuten har de ikke fulgt det som gjerne omtales som forskningens «gullstandard»: De er ikke blindet.

– Det vil si at den som tar målingene og ser pasientene i forkant og etterkant, vet hva slags behandling pasienten har fått. Dessuten har de pasientene som ikke klarer å opprettholde programmet eller utføre øvelsene, blitt ekskludert fra studiet slik at vi ikke ser dem. Derfor kan tallene og effekten virke bedre enn den egentlig er, forklarer Diana Dobran Hansen.

Tekst og foto: Georg Mathisen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Diana Dobran Hansen tar doktorgrad på ansikts- og tungetrening.