Pasienten fikk diagnosen alvorlig søvnapné, men det finnes ikke CPAP å få. Hun fikk låne en privat. Da satte Ahus foten ned. Tennisballer i ryggen og slanking, var alt hun ble tilbudt. Nå beklager de.  Anne Kristin Øierud bruker ikke store ord. Hun er fornøyd med legene og behandlingen hun har fått, hun sier at andre er hardere rammet enn henne selv – men hun er bekymret.

Broren hennes hadde søvnapné og døde av hjerteflimmer som 59-åring. Da hun fikk diagnosen alvorlig søvnapné selv, visste hun nok om sykdommen til at hun ville ha CPAP så raskt hun kunne.

Ventetid

– Jeg fikk diagnosen i slutten av april. Da jeg hadde vært inne hos legen, sa de at jeg skulle gå til resepsjonen og be om ny time for å få apparatet og opplæring i å bruke det. Der sa de at det er stopp på CPAP og andre apparater på grunn av flere ting: Krigen i Ukraina, leveranser av metallråstoffer og sånt, forteller Øierud. Hun kommer fra Galterud i Sør-Odal, og CPAP-en skulle hun fått på Ahus i Lørenskog. Da hun fikk beskjed om ventetiden, ringte hun både Søvnforeningen og CPAP-produsentene og fikk bekreftet at slik er det. – Jeg fikk beskjed om at produsentene først og fremst ville levere til sykehusene og ikke sende privat, sier hun.

Lånte CPAP selv

Anne Kristine Øierud visste råd likevel: Hun fikk låne en CPAP av en venninne. Venninnen har flere, og blant annet en som hun har kjøpt selv. – Jeg ringte veldig lykkelig til sykehuset og sa at jeg hadde fått tak i apparatet og at de kunne gi det jeg skulle hatt, til noen andre som trenger det enda mer enn meg. Det eneste jeg ba om, var at de kunne gi meg litt opplæring, forteller hun.

Mistet retten til hjelp

I stedet fikk Øierud klar beskjed om at nei, det gikk virkelig ikke an. – De hadde avtaler med noen, så hvis jeg brukte et annet apparat, fikk jeg ingen opplæring eller rett til noe utstyr. Da ble jeg stående helt alene, forteller hun selvom det erakkurat samme apparat som sykehuset deler ut.

Hun prøvde å si at selv om reglementet er slik, så går det an å sette pasientens behov i sentrum nå som det er krise og mangel på utstyr. – Da må det gå an å samarbeide, dele på apparater og oppmuntre folk til å få tak i det på andre måter. Men det kunne de ikke gjøre, sier hun.

– Jeg sa «Hva gjør jeg da?» og fortalte om broren min som døde av apné og hjerteflimmer. Da fikk jeg beskjed om at jeg fikk ligge på siden og ha tennisballer på ryggen, og hvis jeg var overvektig, fikk jeg slanke meg. Jeg synes det er frekt, sier Anne Kristin Øierud.

Hun vil gjerne understreke at erfaringen med legene og øre-nese-hals-poliklinikken på Ahus er kjempepositiv. – Jeg må si at jeg ble overrasket. Jeg har forståelse for at de har avtaler, men nå er vi i en annen situasjon. Hele samfunnet bør hjelpe hverandre med å finne løsninger, sier hun.

Ahus beklager

I ettertid beklager Ahus opplevelsen som Anne Kristin Øierud har hatt. Sykehuset understreker også at hun ikke skal miste retten til å få CPAP. – Vi beklager at pasienten har hatt en negativ opplevelse i kontakten med sykehuset, sier direktør Janne Pedersen ved diagnostikk- og teknologidivisjonen. Pedersen har ikke stilt til noen samtale med Somnus, men svarer i en epost fra kommunikasjonsavdelingen ved sykehuset. Hun vil ikke kommentere den konkrete saken til Øierud.

Ikke ansvar for lånt utstyr

– Sykehuset har ansvar for forsvarlig helsehjelp til pasienter som er henvist til oss. Det gjelder også utlån av behandlingshjelpemidler som rekvireres av spesialist til støtte i pasientbehandlingen utenfor sykehuset. På grunn av ulike utstyrsmodeller og leverandører begrenses sykehusets ansvar for utstyret som benyttes til utstyr sykehuset selv har anskaffet, skriver Janne Pedersen i eposten.

– Det er imidlertid ikke slik at pasienter mister retten til å få behandlingshjelpemiddel fra sykehuset dersom de har anskaffet eget utstyr, understreker hun. – Leveranseutfordringer på utstyr er utfordrende, men sykehuset legger også i en slik situasjon vekt på å gi forsvarlig helsehjelp, ifølge Janne Pedersen.

Departementet forsvarer

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helsedepartementet, derimot, forsvarer måten som Ahus har håndtert saken på. – Helseforetakene har et stort ansvar når medisinsk utstyr utleveres og pasienten setter i gang med hjemmebehandling, noe som ikke vil være mulig når pasienten selv anskaffer utstyret, sier Bekeng. Han understreker at han ikke kan gå inn i enkeltsaken slik Øierud har opplevd den, men svarer generelt.

– Jeg forstår at det ved første øyekast kan virke mot sin hensikt hvis pasienter opplever at helseforetakene ikke forholder seg til medisinsk utstyr anskaffet på egen hånd. Utstyr som lånes ut fra helseforetakene, gjøres etter en medisinskfaglig vurdering, uttaler statssekretæren.

– Før utstyret utleveres til bruk hjemme, har legen ansvar for nødvendig utredning og utprøving og tilpasning av behandlingshjelpemiddelet. Legen er ansvarlig for den medisinske oppfølgingen av behandlingen som er iverksatt, sier Karl Kristian Bekeng. Også han svarer i en epost gjennom kommunikasjonsavdelingen slik at det ikke har vært mulig å stille oppfølgingsspørsmål.

 Tekst: Georg Mathisen

Anne Kristin Øierud fikk lånt en Airsense 10 – akkurat samme CPAP som hun sto i kø for å få på Ahus.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier at helseforetakene har et stort ansvar når pasientene får medisinsk utstyr. (Foto: Esten Borgos)

Stavanger sykehus synes det var fint

En pasient i Stavanger som også fikk diagnose alvorlig søvnapné og var skikkelig syk, fikk låne en maskin og en maske og fikk et kurs i hvordan man skal bruke maskinen. Det fikk han av Søvnforeningen. Han var lykkelig og tok maskinen i bruk første natten og fikk ned antall pustestans med en gang.

Da han omsider fikk time på sykehuset for å få CPAP, fikk han det uten problemer og sykepleieren synes det var fint at han allerede var en “erfaren” bruker og mestret CPAP.