En kort oversikt over utviklingen av trygdeordningene:

Folketrygdloven endres i takt med samfunnets utvikling og landets økonomi. Det har fra politisk hold vært sagt at Norge trenger å stramme inn regelverket noe. Man trenger verktøy for å stanse de som svindler NAV. Statistikken fra NAV Kontroll viser at det er noen som misbruker systemet.

Fra bondesamfunn til industri

I bondesamfunnet var det ikke behov for en omfattende offentlig trygdeordning. Den generelle industrialiseringen av samfunnet førte til at folk flyttet fra storfamilien på gården og bort fra små lokalsamfunnene. Man passet ikke lenger på hverandres barn, tro til ved sykdom og alderdom på samme måten som før. Behovet for hjelp fra det offentlige til praktiske og økonomiske utfordringer økte med oppløsningen av familiebåndene.

Eksempelet Ola

Ola er yngstesønn i en flokk på 12. Han hjelper til hjemme på gården. De andre søsknene bor og jobber i nærheten de også. Ola faller mens han er på beite og henter kyrne. Benet er brukket og Ola blir sittende i en stol i åtte uker mens benet gror. Det er ikke så vanskelige fordi det er andre som tar hans oppgaver, og sørger for at han får mat og stell.

I dagens samfunn er det ikke slik at storfamilien automatisk ivaretar familiemedlemmer som ikke klarer seg selv. Det er et offentlig ansvar. En sterk arbeiderbevegelse og et samfunn preget av likhet er hovedårsaken til at Norge har så omfattende trygde- og sosialrettigheter.

Den første trygdeloven

Den aller første trygdeloven er fra 1894 – lov om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere. Loven ble foreslått av Arbeiderkommisjonen av 1885, og det tok ni år før den ble vedtatt. Loven er det første resultatet av industrialiseringen. I tillegg til flytting fra storfamilien, opplevde den nye yrkesgruppen, fabrikkarbeiderne, øket risiko for yrkessykdommer og yrkesskader. Jobben avhang av konjunktursvingninger. Arbeiderne kunne plutselig stå uten jobb fordi fabrikken måtte legge ned.

Men industrialiseringen åpnet for økonomisk vekst som ga økonomisk grunnlag for sosiale reformene.

Bare tretten år etter at den første loven ble vedtatt, kom lov om obligatorisk sykeforsikring for lavtlønnede arbeidere i 1907. Loven sørget for at det ble opprettet lokale trygdekasser. Syketrygden gjaldt ikke alle med en gang, men ble utvidet over tid.

Ola i byen

Ola har reist til byen, fått seg jobb og bor på en liten hybel. Arbeidsdagen er 14 timer og han tjener så han greier seg, men ikke mer. Han faller på jobben og brekker benet. Denne gangen er det ingen som hjelper ham og sørger for mat og stell. Han får ikke lønn. Men endringene i samfunnet sørger for at han får støtte fra syketrygden og den lokale trygdekassen.

Tilbakeslag

Begge verdenskrigene og mellomkrigstiden satte utviklingen av trygderettigheter og sosialretten tilbake. I 1939 ble det innført arbeidsløshetstrygd og så skjedde det lite til utviklingen skjøt fart igjen i 1950 årene. Obligatorisk syketrygd for hele befolkning ble innført i 1957 og alminnelig uføretrygd i 1961. Disse grunntrygdene sikret alle en minimumsinntekt (minstepensjon) dersom man mistet inntekten på grunn av alder, uførhet eller tap av forsørger.

Reform fra nyttår

I 1966 kom dagens folketrygdlov. Den er lang, omfattende og komplisert. Dagens folketrygdlov gjennomgår stadig reformer og forsøk på modernisering.

Folketrygdlovens siste reform er uførereformen som gjelder fra 1. januar 2015. Den ble vedtatt av regjeringen Stoltenberg II.

Det som tidligere het uførepensjon, heter nå uføretrygd. Navneendringen er ment å gi lettere oversikt. Det skal være lettere å arbeide ved siden av uføretrygd.

Trygden skal skattlegges som annen inntekt uten at det er ment å gå ut over total utbetaling i særlig grad.

Reformen har noen gode formål, som NAV håper virker, uten at det slår negativt ut for den som er ufør. Det blir lettere å delta i arbeidslivet ved siden av uføretrygden.

Man skal fortsatt få uføretrygden livsvarig, men man skal også kunne jobbe. Regjeringen ønsket at uføretrygden skulle motivere til å jobbe ved siden av trygd, i den grad man har evnen til det.

Ola blir gammel

Når Ola i dag er en svært gammel mann, så er han garantert minstepensjon, med tillegg, sykehjemsplass eller hjelp hjemme osv. Ola kan, i teorien i hvert fall, trygt bli både gammel og syk, og ha tillit til at samfunnet han har vært med på å bygge opp, vil ivareta ham på best mulig måte økonomisk og praktisk.

For de som ønsker å lese mer om hva offentlige myndigheter har tenkt med denne reformen, så finnes det en nettside, www.nyuforetrygd.no, som inneholder mye og god informasjon.

I neste utgave av Somnus ser vi spesielt på arbeidsavklaringspenger og utregning av uføretrygd.