Mange lurer på hva som skjer når du går fra sykmeldingsperiode over i arbeidsavklaring. Går det an å leve av det?

Med NAV-brevet i hånda: ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

Du står på NAV-kontoret med en innkalling å hånda. Venter på at det er din tur. Det er mange andre. Noen sløve og likegyldige, andre irriterte og stressa. Du er mest usikker og vet ikke helt hva du kan vente deg. Sist du var i kontakt med NAV var da du deltok på dialogmøter og oppfølging i løpet av sykemeldingsperioden. Nå sier innkallingen fra NAV at sykemeldingsperioden er på vei til å løpe ut, og dere må snakke om veien videre.

Du aner ikke hva du kan vente deg. Kanskje du ikke engang visste at det var en makstid på sykepenger. Eller kanskje noen har fortalt deg skrekkhistorier om hvor lite du får når du går over på neste stønad, at du nå skal tvinges til å jobbe både her og der, du må snakke med leger og helsepersonell du ikke selv har valgt eller har et tillitsforhold til. Du har hørt mye, lest litt på internett og i aviser og aner ikke hva du kan vente deg.

Pulsen ligger oppe i halsen og du er litt kvalm.

Kanskje det er sånn det er for deg. Kanskje ikke. Jeg skal i denne artikkelen bli med deg på NAV-kontoret. Kanskje du kan be om konkrete tiltak selv:

Makstid for sykepenger

Du har mottatt sykepenger fra folketrygden i maksimal tid, i 248 arbeidsdager. Det er ett år. Du har fått sykepenger for mandag til fredag, fem dager i uken. Det er 52 uker i ett år, men de første 16 kalenderdagene dekkes av arbeidsgiveren din.

Det er disse 248 dagene som nå er utløpt og du står på NAV kontoret og skal få veiledning, tiltak og søknadsskjema for veien videre.

Hvem kan få arbeidsavklaring

Arbeidsavklaring er neste trinn. Du må være og ha vært medlem av folketrygden. Du må være mellom 16 og 67 år for å få tilleggsstønader og mellom 18 og 67 år for å få arbeidsavklaringspenger. Du regnes som arbeidsfør i perioden 18 til 67 år. Etter fylte 67 år vil du ha rett til alderspensjon. Skjema må fylles ut. Søknad om AAP: https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt,+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Arbeidsavklaringspenger+%28AAP%29.217377.cms

Nedsatt arbeidsevne

Du kommer til din veileder hos NAV og mange er ganske nervøse. De færreste ønsker å være sykmeldt og vil helst kunne forsørge seg selv. Det føles nedverdigende for mange å trenge hjelp. Veilederen er en hyggelig person som skal ta deg på alvor. Du er bestemt på å forsøke å komme deg ut i arbeid igjen. Du må bare finne ut hvordan du skal klare dagliglivets økonomi til du igjen klarer å tjene penger ved eget arbeid, hel eller deltid.

Dersom du har nedsatt arbeidsevne “i en slik grad” at du hindres fra å skaffe deg, eller beholde arbeid du allerede har, så kan du ha rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 11. Dette kan både være tilleggsytelser og arbeidsavklaringspenger.

Men det er knyttet vilkår til ytelsen. Du har selv en aktivitetsplikt, og den er viktig at du overholder. Du må ivareta helsen din, men vis at du ønsker å avklare arbeidsevnen din og at du vil forsøke med positivt og åpent sinn.

Individuell vurdering

Men hva betyr det at arbeidsevnen er “nedsatt i en slik grad”? Hvor stor grad er det? I loven er det lagt opp til at dette skal være en individuell vurdering. NAV skal ta hensyn til utdanningsgrad, helsen, yrkesbakgrunn, evner og alder til den det gjelder. I tillegg skal det tas hensyn til om du kan komme tilbake til din nåværende arbeidsgiver, der du er sykemeldt fra, og hvilke muligheter du har på hjemstedet. Du kan måtte dagpendle, for det skal også tas hensyn til andre steder der det er rimelig at du tar arbeid.

Behandling eller tiltak

Når du har fått stadfestet at du har en nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte så har du i utgangspunktet krav på hjelp fra NAV. Du har krav på en behovsvurdering om du ønsker det. Men for å få hjelp og ytelser, må du enten være til behandling eller delta på arbeidsrettede tiltak. Siste muligheten er hvis du har vært til behandling og du har deltatt på arbeidsrettede tiltak, men fortsatt ikke er i jobb, da kan du fortsatt få ytelser.

Forutsetningen for at du skal få økonomisk hjelp av NAV i dette siste tilfellet er at NAV mener det fortsatt er mulighet for at du skal komme ut i inntektsgivende arbeid, og at du får oppfølging fra NAV.

Skade, lyte, sykdom og lavere lønnet arbeid

Men hva om du ikke lenger kan utføre det arbeidet du var sykemeldt fra, men du kan gjøre en jobb som er lavere lønnet? NAV bruker selv eksempelet i sine rundskriv med en nordsjøarbeider som ikke lenger kan utføre arbeid på plattform, men som kan jobbe på land. Den landbaserte jobben er lavere lønnet. Da har nordsjøarbeideren ikke krav på arbeidsavklaringsytelser.

Han må ta den jobben han har evner, utdanning og yrkesbakgrunn for å ta. Lavere lønn gir ikke grunnlag for arbeidsavklaring. Heller ikke at man må skifte yrkesretning.

NAV kan kreve at man skifter yrke. Men det er lagt inn at det skal ta hensyn til personens ønsker.

NAV har diagnosesystemer som definerer skade, sykdom og lyte.

Hvis du har en sykdom som godkjennes innen diagnosesystemene, og sykdommen er årsak til at du ikke kan arbeide, så kan NAV innvilge ytelser.

Aktivitetsplikt

Du har en aktivitetsplikt når du får ytelser. Den ene er at du må levere meldekort hver 14 dag. Disse utgjør også grunnlaget for en beregning av hvor mye du har krav på i arbeidsavklaringspenger. NAV gjør fradrag time for time dersom du har lønnet arbeid i løpet av perioden.

Du skal være med på å utarbeide en aktivitetsplan. Sammen med veilederen i NAV skal du sette opp en plan for hvordan du skal komme ut i arbeid.

Kanskje det du trenger er så enkelt som en tilrettelegging av arbeidsplassen du har i dag? En sofa/feltseng å sove på? En hvilestol? Eget kontor? Muligheten til å ta en sovepause i løpet av dagen? Det kan være enkle grep som gjør at du helt eller delvis klarer hverdagen i arbeidslivet på nytt. Målet er å hjelpe deg til å klare deg selv igjen.

Du huske to ting: Aktivitetsplanen må tilpasses ditt funksjonsnivå, og den kan endres ved behov. Du må aktivt bidra til utarbeidelsen av planen. Kanskje du har noen gode ideer på hva du kunne tenke deg å prøve? Tenk igjennom det før NAV-møtet.

Aktivitetsplan og søknad i boks. Hva nå?

Det skal fattes vedtak om tiltak og ytelser. Det tar tid. Men du må jo ha noe å kjøpe brød og smør for mens du er på tiltak og utprøving. Det er her arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader kommer inn. De to har ikke helt like vilkår.

Hovedregelen for arbeidsavklaringspenger er når arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 %. Det er et strengt krav. Er det en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade, så er det tilstrekkelig at reduksjonen i arbeidsevnen er på 30%. Har du allerede fått innvilget arbeidsavklaringspenger, så kan du jobbe inntil 60 % og kun motta 40 % arbeidsavklaringspenger.

Du må være under aktiv behandling, være på arbeidsrettet tiltak eller under oppfølging fra NAV. NAV mener at du vil klare å komme i jobb selv etter å ha vært under behandling og etter tiltak.

Du kan motta arbeidsavklaringspenger i enkelte særlige tilfeller, for eksempel om du har mottatt AAP i fire år, og venter på vedtak om uførepensjon, eller om du har kommet deg tilbake i arbeid, men har ikke vært i arbeid lenge nok til å opparbeide deg nye sykepengerettigheter, altså 26 uker uten ytelser.

Hvor mye får jeg?

Det er vel dette som er noe av det mest interessante når du står på NAV kontoret og bekymrer deg for fremtiden. Dette behandles i en egen artikkel og bare noen korte bemerkninger nå:

Sykepenger utgjør 100% av inntekten din så lenge den er under seks ganger grunnbeløpet (G). Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget hvert år, med virkning fra 1. mai. I skrivende stund utgjør 1G kr 88 370,- per år, noe som tilsvarer kr 7 364,- per måned.

Arbeidsavklaringspenger utgjør kr 66 % av siste års pensjonsgivende inntekt, inntil 6G, eller et gjennomsnitt av de tre siste kalenderårenes pensjonsgivende inntekt dersom det gir et bedre resultat for deg. Ytelsen er satt lavere enn sykepenger.

Det å delta på behandling og tiltak kan gi ekstra utgifter, og da kan du søke om tilleggsstønader som skal kompensere for dette.

Det gis arbeidsavklaringspenger for 5 dager per uke. For å finne dagsatsen tar man årsgrunnlaget, det vil si bruttolønnen din i fjor grovt sagt, og deler på 260. 66 % av dette er din dagsats. Tjente du 350.000 kr i fjor, så er regnestykket 350.000 : 260 x 0,66 = 888 kroner i dagsats. Ca 17 769 kr i måneden.

Men hva om jeg klarer å jobbe litt ved siden av?

Hvor mye kan du tjene ved siden av arbeidsavklaringspenger. AAP er ment å være en livsoppholdsytelse som NAV så fint kaller det. AAP skal dekke de basale behovene: hus, varme, klær, mat.

Det er ingen begrensning i hvor mye man kan tjene ved siden av arbeidsavklaringspenger. MEN – reduksjonen i arbeidsevnen må som hovedregel være på minst 50% – OG du trekkes i AAP-utbetalingen time for time det du jobber.

Trekkes time for time

Dersom du har fått innvilget arbeidsavklaringspenger, så trekkes du time for time. Tiden du arbeider melder du inn selv på meldekort hver 14 dag. NAV legger til grunn arbeidstid på 37,5 timer per uke, altså 7,5 timers arbeidsdag.

Hvis du da har en dagsats på kr 750,- og har lønnet arbeid i 1 time per dag, så får du fratrekk på kr 100,- per utført arbeidstime. (100 kr/t = 750 kr i dagsats)

Trekket er uavhengig av hvilken timelønn du får for den jobben du gjør. Tjener du 500 kr/t, så er trekket i AAP likevel kr 100,- per time i dette eksempelet.

Andre ytelser

Folketrygdloven inneholder regler om blant samordning der du mottar ytelser fra arbeidsgiveren din, eller andre ytelser fra NAV.

Spør eksperten:

Hvis det er noen tema dere som lesere ønsker at skal belyses, eller at vi skal se nærmere på noe av det jeg alt har skrevet om, send inn spørsmål til redaksjonen i Somnus, så skal jeg ta det opp i en senere artikkel, uten at jeg kan veilede i konkrete saker.

OBS – nye regler neste år!

I disse dager reviderer man reglene om AAP. De skal forenkles og komme i ny utgave gjeldende fra 1. januar 2016. Somnus vil omtale de nye reglene når det er utformet relevante rundskriv.

Faktaboks:

Hvordan finne lovene, forskriftene og rundskrivene?

Loven finner du lettest på www.lovdata.no I søknadsfeltet skriver du folketrygdloven. Da kommer du rett inn i loven. Øverst ser du noe som ser ut som noen linjer nedover. Det er hurtiglenke til innholdsfortegnelsen slik at du kan gå rett til kapittelet eller paragrafen du søker.

Her er forskriften om arbeidsavklaring:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-10-152?q=forskrift+arbeidsavklaring

De andre mest relevante lovene er:

Forvaltningsloven Offentleglova og Lov om Arbeids og velferdsetaten, NAV-loven

Rundskrivene er interne for NAV, så de finnes på NAV.no. På forsiden på NAV.no er det et søknadsfelt. Søk arbeidsavklaringspenger, eller bruk hurtigmenyen i alfabetet nederst. Når du har funnet riktig tema, så kan du se til høyre på siden. Der står det blant annet regelverk. Under kapittel 11 i folketrygdloven, finner du rundskrivene for AAP.

Faktaboks 2:

Hva er rundskriv?

Rundskriv er NAVs egne tolkninger av et regelverk. Tolkningen gjøres gjerne av en juridisk avdeling og på overordnet nivå. Ansatte i NAV er bundet til å håndheve reglene i samsvar med rundskrivene, selv om man synes det er “urettferdig” eller feil.