Korona og krig gjør at hele verden mangler CPAP-er. I Norge venter helseforetakene på å få levert rundt 2000 apparater, og ingen vet når de kommer.
– Jeg har angst. Pulsen min er skyhøy. Jeg våkner annenhver time av at jeg gisper etter luft. Jeg er redd for at jeg ikke får hjelp før det er for sent!
Hvilepuls på 118
Beskrivelsen kommer fra en 55-åring med søvnapné. Hun fikk søvnapné-diagnose, men ingen maskin. Fire måneder etter diagnosen hadde hun endelig time på sykehuset for å få CPAP. To dager før timen ble hun oppringt og fikk vite at det ikke var noen maskiner tilgjengelig på grunn av at det mangler CPAP-er over hele verden.
– Det påvirker hele livet mitt både fysisk og psykisk, sier 55-åringen. Nå ligger hvilepulsen hennes på 118. Eksempelet er fra Storbritannia og lokalavisen Stourbridge News rett utenfor Birmingham. Men CPAP-mangelen har rammet hele verden.
Tilbaketrekking og flere tester
Det begynte i juni i fjor, da Philips måtte trekke tilbake eller advare mot flere millioner av CPAP-ene og BIPAP-ene sine fordi pasientene risikerte å puste inn partikler som kan være skadelige. Dermed måtte Philips konsentrere seg om å erstatte de gamle maskinene sine fremfor å produsere til nye pasienter. Konkurrenter som Resmed og Fisher & Paykel måtte trå til for å dekke en større del av markedet for både nye søvnapné-pasienter og dem som hadde CPAP-er som var modne for utskiftning.
Men allerede før Philips-tilbaketrekkingen hadde etterspørselen etter CPAP-er økt. Da mediene skrev mye om pusteproblemer i forbindelse med covid-19, fant flere ut at de skulle ta en søvntest eller sørge for å få behandling for den apnéen som de allerede visste at de hadde. Dessuten brukte noen sykehus CPAP-er for å hjelpe covid-pasienter.
Mikrochip-mangel
I neste omgang kom chip-krisen. Brikkene som elektroniske apparater inneholder, trengtes mer enn noen gang, mens produsentene ikke klarte å henge med. Hjemmekontor, digitale møter og mer og mer strømming av underholdning krever flere mikrobrikker – eller chips, for å bruke IT-engelsk. Samtidig fikk produsentene forbud mot å drive effektivt fordi folk ikke kunne arbeide tett på kollegene sine. Med halv bemanning og større etterspørsel enn noen gang var det ikke mulig å produsere nok til å dekke behovet. Med andre ord: Forbud, påbud og nye vaner som følge av covid fikk etterspørselen til å øke og produksjonen til å rase. Det har gått hardt ut over dem som produserer både biler, telefoner og datautstyr. Men også CPAP-ene inneholder mikrochips. Dermed rammes søvnapnébehandlingen nok en gang.
Varer i måneder
I Norge forteller pasienter hvordan de settes på venteliste og at sykehusene ikke vet når de kan få apparater. – Alle vi som får diagnosen nå, må være på venteliste på grunn av krigen i Ukraina, sier én pasient som nettopp har fått diagnosen alvorlig søvnapné. Hun har fått vite at det kan ta lang tid før hun får CPAP. Hun har også prøvd å kjøpe maskinen privat for egen regning, men klarer ikke å få tak i den. I Sykehusinnkjøp bekrefter fungerende kommunikasjonsleder Aslak Ballari at det kan ta lang tid før leveransene kommer tilbake til normalt nivå:
– Det er store problemer på verdensmarkedet for disse produktene, blant annet på grunn av forsinkelser i transport, økt etterspørsel og råvaremangel. Derfor er det vanskelig å forutse leveringstiden, men vi kan forvente at utfordringene vedvarer over måneder, skriver han i en epost.
Sykehusinnkjøp snakker med Resmed, som leverer CPAP-ene til det norske helsevesenet, hele tiden. Ballari forteller at Resmed ikke kan komme med noe nøyaktig anslag på hvor lang leveringstiden blir fremover. – Helseforetakene venter på å få levert rundt 2000 apparater, sier han.
Tekst: Georg Mathisen
Norge mangler rundt 2000 CPAP-er. Dette er AirSense10 fra ResMed som har anbudet på CPAP i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Verden får ikke nok mikrobrikker. Denne chipmangelen bidrar til lang ventetid på CPAP-er. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)