Finske forskere leter nå i hjernens histamin-system for å finne nye metoder for å behandle narkolepsi.  Og de leter i sebrafiskens lille menneskelignende hjerne.

Tekst: Krister Olsen

Vi er vant til at forskerne bruker ape- og musehjerner i narkolepsiens navn. Akkurat nå er det histaminer i sebrafiskens hjerne som interesserer en gruppe finske forskere. De har allerede funnet viktige sammenhenger mellom histamin og Alzheimers sykdom. Dyreforsøk har tidligere vist at histamin er et av flere nevropeptider (hormoner) som regulerer hjernens våkenhet. Nå ser de finske forskerne for seg at det nitrogenholdige stoffet som er lagret i menneskevevet, også kan være et alternativ for å behandle narkolepsi.

– Se på histamin som et slags termostatsystem i hjernen. Hvis vi tenker oss en bolig, så er det ikke nødvendig å ha en termostat, men det er sannelig godt å ha det, sier Pertti Panula

Ideell hjerne å forske på

Panula, som er professor i biomedisin og forskningsdirektør ved Universitetet i Helsingfors, er en av dem som forsøker å finne ut om behandling med histaminer kan bidra til å øke nivået på et annet våkenhetshormon i hjernen, hypokretin. Dette er spesielt interessant i forhold til pasienter med narkolepsi, som har lavt hypokretin-nivå.

– Vi kan jo ikke eksperimentere på menneskehjerner. Sebrafisken er imidlertid ideell for vårt arbeid. Vi gjør forsøk på små fisk, og kan derfor forske på et stort antall. Fisken kan være bare fem millimeter lang, men likefullt har den en hjerne vi kan jobbe med. Sebrafiskens hjerne er sammenlignbar med menneskehjernen, forklarer Panula.

Sebrafisken er en tropisk fisk i karpefamilien, som mange kjenner best fra eget akvarium. Den kan bli rundt seks centimeter lang. Sebrafisk har ofte blitt brukt i forskningssammenheng, mest fordi det er enkelt å få dem til å formere seg.

– Det skjer noe i histamin-systemet

Det er gjort mye forskning på histamin, og fire såkalte histaminreseptorer er identifisert. H1 finnes i hele kroppen og utnyttes blant annet i behandling av allergier. H2 finner vi stort sett i magen og er siden 1970-tallet brukt i behandling av mage- og tarmsykdommer. H4 forekommer for det meste i celler i immunsystemet, mens H3 er funnet i sentralnervesystemet og regulerer blant annet frigivelsen av nevrotransmittere i hjernen. Det er her forskerne håper å få et gjennombrudd som kan hjelpe pasienter med narkolepsi. Det nye medikamentet Pitolisant, som har vist seg å ha tilsvarende effekt som Modafinil, er innenfor H3-gruppen. European Medical Agency har anbefalt at EU-kommisjonen gir tillatelse til å markedsføre dette medikamentet, som er for narkolepsi med katapleksi.

– Histamin i hjernen regulerer blant annet konsentrasjon, hukommelse, matlyst og søvn-våkenhet, ifølge Panula.

– Vi ser at noe skjer med hypokretin-nevronene og TMN-nevronene i histamin-systemet, hos pasienter med narkolepsi. Vi har ingen klare svar på hva som skjer ennå, men her er det noe. Dette skal vi finne ut av.

Sebrafisken har samme nevrotransmittere og reseptorer som mennesker. Kanskje blir det den populære akvariefisken som hjelper forskerne til å finne svaret.

FÅR DE NAPP? Finske forskere håper sebrafisken skal hjelpe dem til å finne svar på endringer i histamin-systemet hos narkolepsi-pasienter.

SPENNENDE FORSKNING: Pertti Panula nyter stor respekt i sitt arbeid med biomedisin og har en egen forskningsgruppe som studerer histamin-systemet.