Hvordan klarer fridykkere å holde pusten i over ti minutter? Hvorfor begynte mennesket å puste med munnen? Hvorfor slutter mange å snorke når de puster gjennom nesa? Hvordan kan man puste seg til økt kroppstemperatur? Hvorfor sliter mange med søvn når de har tett nese og puster med munnen? Hvorfor lukker ett nesebor seg plutselig, og det andre åpner seg? Ja, og hvorfor blir munnpustere tørre i munnen og får dårlig ånde?
Vi mennesker har overvunnet sykdommer, gjort smarte oppfinnelser og skapt mektig teknologi, skriver vitenskapsjournalist James Nestor. Men, sier han, underveis i utviklingen har mange av oss mistet kontakten med vår mest grunnleggende biologiske funksjon, nemlig pustingen gjennom nesen. Hans både morsomme og oppsiktsvekkende bok om pusting, Breath – The New Science of a Lost Art, har fått solide anmeldelser, har toppet New York Times bestselgerliste og er allerede oversatt til 30 språk.
Vitenskapsjournalisten snorket, sov dårlig og slet med tett nese. Da spurte han seg: Hvorfor lider så mange av dette? Etter tiårs research leverte han svaret sitt.
Pusteteknikken som reddet meg i Sommarland i Bø
På en av sommerens siste dager var familien på Sommarland i Bø. Plutselig skyet det over, vind fra nord feiet over oss. Vi var våte, og temperaturen falt sikkert femten grader. Mange ble blå på leppene, selv hakket jeg tenner, ukontrollert, på vei opp til en vannsklie. For moro skyld bestemte jeg meg for å forsøke en pusteteknikk Nestor beskriver i boka. (Dette er noe av det morsomme med å bli eldre. Man tør å teste ti ting man tidligere ville avfeid som too crazy.)
Snorking er unormalt
James Nestors interesse for pusting oppsto da han skrev om fridykkere som kunne holde pusten i opptil ti minutter. For å klare det, sa de til ham, må man mestre pustingens kunst. For disse er ikke pust en bevisstløs handling; ikke noe de bare gjør. Pusten er en kraft, en medisin som kan gi følelsen av overmenneskelig styrke. Og der sto Nestor, som i årevis hadde strevet med pusten sin. Tett nese, allergier, forkjølelser, tette bihuler og tung snorking. «Inntil da hadde jeg trodd at snorking og tett nese var normalt. Det er det jo ikke», skriver han.
Nestor pustet ofte gjennom munnen. Puste-ekspertene han intervjuet, pustet nesten utelukkende med nesen. Slik begynte hans ti år lange bokprosjekt, Breath, som mest av alt er et personlig forsøk på å sove bedre, snorke mindre og føle seg friskere.
Pustemåten har forverret seg
James Nestors detektivhistorie fører ham til støvete bøker, gravsteder og hodeskallesamlinger, til tannleger, mystiske toppidrettsutøvere og psykiatriske sykehus, til forskere som oppdaget at vår evne til å puste har endret seg radikalt, og at måten vi puster på, har forverret seg siden begynnelsen av industritiden.
Nitti prosent av oss – du, jeg og de fleste vi kjenner – puster feil, hevder ekspertene, vi puster stressende fort, og dessverre med munnen. En «tapt kunst», kaller han riktig pusting, fordi kunnskapen er der, den er bare blitt glemt – og oversett.
«Jeg fant kunnskap nok til å fylle et bibliotek», skriver Nestor, men kildene var hundrevis, noen ganger tusenvis av år gamle. Hele syv kinesiske bøker fra før vår tidsregning handlet om hvordan pusting, særlig gjennom nesen, kan skade og helbrede. Enda tidligere beskrev hinduer riktig pust og god helse som ett og samme. Buddhistene tenkte likedan, men brukte også pusteteknikker for meditere seg til et annet bevissthetsnivå.
Som eventyrer og forsker George Catlin oppdaget på 1800- tallet, på ekspedisjoner til USAs indianere. Hvordan puster dere? spurte Catlin. Gjennom nesen, svarte alle. Munnpusting gjør kroppen syk. Nesepusting, derimot, gjør kroppen sterk og ansiktet vakkert. I The Breath of Life (1862) oppsummerer Catlin med tre ord: «Hold munnen lukket.»
Pust er medisin
«Pusting har i uminnelige tider vært en mektig medisin», skriver Nestor. Nå er det en glemt kunst. «Tidligere tiders kunnskap er som visket vekk. For leger, forskere og folkehelse-eksperter jeg intervjuet, skjer pust automatisk, ‘10–20 ganger i minuttet gjennom munnen, nesen eller en tube, det er det samme. Man skal bare få luft inn og la kroppen gjøre resten. Pust er bare pust’, ifølge disse.»
Derfor snakkes det helst om at vi må spise sunnere og trene mer. Tenk på siste legetime, sier Nestor. Blodtrykk, puls og temperatur, kanskje et stetoskop til brystet for å undersøke hjertet og lungene. Men sjekket legen hvordan du puster? Neppe.
Det er 27 avdelinger ved National Institute of Health i USA viet til lunger, øyne, hudsykdom, ører og så videre, bemerker Nestor. Nesen og bihulene er ikke representert i noen av dem. Hvordan kan pusting være så viktig og uviktig – samtidig?
Vi kan innvende: Vi har jo pustet hele livet, hvorfor lære å puste? Nestor, som omtaler seg som en nysgjerrig tviler, svarer slik: Uansett hva vi spiser, hvor mye vi trener, hvor supre genene våre er, hvor tynne og smarte vi er – det betyr lite hvis vi puster feil. Hvorfor er moderne mennesker den eneste arten med kronisk skjeve tenner? Hvorfor lider så mange av astma og respirasjonsproblemer, og hvorfor snorker vi, mens våre forfedre trolig ikke gjorde det? Og hvorfor puster halvparten av oss med munnen?
«Vi er blitt de verste pusterne i dyreriket. »
Hvordan gjorde vi det før?
Forfatteren får studere hodeskaller fra den berømte Morton-samlingen, oppkalt etter Samuel Morton, som fra 1830-årene samlet skjeletter i et mislykket forsøk på å bevise den hvite rases overlegenhet. Det positive med Mortons arbeid er at hodeskallene viser hvordan folk så ut før – og hvordan de pustet. «Disse er dobbelt så store som i dag», sier forskeren som viser Nestor skallene.
Hun peker på neseåpningene, de to hullene som forbinder bihulene med baksiden av halsen. Hun snur skallen så den stirrer på dem. «Se så bred og uttalt den er», sier hun. Tannleger og forskere har røntgen-fotografert hodeskaller fra Morton-samlingen. «Disse menneskene har sannsynligvis aldri snorket, hatt søvnapné, bihulebetennelse eller andre kroniske luftveisproblemer som påvirker moderne mennesker. Munnen var for stor og luftveiene for brede til at noe kunne blokkere dem. De pustet lett gjennom nesen.
Nesten alle av våre formødre og forfedre delte denne fremre strukturen», ifølge forskerne Nestor møter – helt til syndefallet for noen få hundre år siden. Av de 5 400 pattedyrartene på planeten, er mennesker nå de eneste med utbredt feiljusterte kjever, overbitt, underbitt og skjeve tenner. Kjeven har ikke plass til tennene våre!
Hvorfor ble det slik?
For forskerne som undersøkte Morton-skallene, reiste dette et grunnleggende spørsmål: «Hvorfor ble det slik?» Sporene går langt tilbake. Med temmingen av ilden ble maten, også kjøttet, lettere å tygge. Slik sparte vi energi og fikk tilgang til masse kalorier. Menneskehjernen ble større og større, og vi lignet mindre på aper, mer på mennesker. Vi stekte og grillet, kokte, moste og tilberedte mat.
Men den voksende hjernen trengte plass, og tok den fra forsiden av ansiktet vårt, hjemmet til bihuler, munn og luftveier. Over tid ble ansiktet vårt forkortet og munnen krympet, og etterlot seg et benete fremspring som erstattet våre forfedres snute. Med den utstående nesen skilte vi oss ytterligere fra andre primater. Jo mer vi stekte og prosesserte kaloririk mat, desto større ble hjernen vår og jo trangere ble våre luftveier.
Homo sapiens ble de eneste apene, og den eneste menneskelige arten, som kunne kveles og dø mens de åt. Tilpasningene som hjalp våre forfedre å utmanøvrere og overleve andre dyr – temming av ild og bearbeiding av mat, en enorm hjerne og evnen til å kommunisere med et stort antall lyder – gjorde det også vanskeligere for oss å puste riktig. Forandringene kan sees på hodeskallene, sier Nestor.
Pusteeksperimentet
James Nestors bok er bygget rundt et eksperiment han sier ja til å delta i. Forskere skal måle hva som skjer i kroppen om man kun puster med munnen, deretter kun med nesen. Forsøket starter med at han får nesen plugget igjen med silikon, all luft kommer via munnen. Allerede første natt øker snorkingen med 1300 prosent til 75 minutter gjennom natten.
En svenske han gjør forsøket sammen med, får det verre: Han gikk fra 0 minutter snorking til fire timer – på en natt, med en firedobling av søvnapnér. Alt dette på bare 24 timer.
På laboratoriet gjør de en rekke tester. Munnpusting øker på kort tid blodtrykket såpass at Nestor kunne begynt med blodtrykksmedisiner. Søvnen blir kraftig forringet. Forsøket minner om Egil P. Harvolds fryktelige eksperimenter med aper på 1970- og 80-tallet. Han samlet rhesusaper og fylte silikon dypt inn i nesehulen til halvparten, slik at denne gruppen ble tvungne munnpustere. Munnpusting, ifølge Harvolds apeforsøk, forandrer kroppen fysisk og transformerer luftveiene, til det verre.
Munnpust avler munnpust. Innånding fra nesen har motsatt effekt. Det tvinger luft mot vevene på baksiden av halsen, som gjør luftveiene bredere og pustingen lettere. Etter en stund blir disse vevene og musklene «tonet» for å bli i åpen stilling. Nasal pust skaper mer nesepust.
Søvnapné, snorking og pustevansker
Dette bør ikke overraske oss, bemerker Nestor. Når sesongmessige allergier treffer oss, skyter tilfeller av søvnapné, snorking og pustevansker i været. Nesen blir tett, vi puster med munnen og luftveiene forverres. «Enkel fysikk», skriver han. Og her er vi. Ifølge Nestor har ni av ti barn har en viss deformitet i munn og nese. 45 prosent av de voksne snorker av og til og 25 prosent av amerikanske voksne har søvnapné.
Nestor plages, men må fortsette å sove med silikon i neseborene. Å sove med åpen munn forverrer problemene, noterer han. Når vi legger hodet på puten, trekker tyngdekraften tunge og det bløte vevet i halsen nedover, og lukker luftveiene mer. Etter en stund vennes luftveiene til denne posisjonen; snorking og søvnapné blir den nye normalen.
Om nesen ikke brukes regelmessig, glemmer også den sine kunster. «Tvungen munnpusting endret sannsynligvis formen på luftveiene mine, som med Harvolds aper.
Endringene kom på få dager. Snorkingen min har økt 4.820 prosent på ti dager.» Noe annet hendte også under forsøket. Nestor måtte tisse om natten. Munnpusting gjør, ifølge Nestor, at man må urinere oftere.
Munnpusting gjør også tungen og munnen tørr, kroppen mister 40 prosent mer vann enn ved nesepusting. Endelig skal pluggene fjernes fra Nestors nesebor. Han står ute bak huset og kjenner plutselig lukten av sine sure sokker. Han lukter gress og jord, omgivelsene slippes inn. Lukt, tenker han, er livets eldste sans, pusting er mer enn å få luft inn. Pusting, med nesen, er kroppens mest intime forbindelse til omgivelsene, noterer han i et anfall av poesi.
Hvorfor puste med nesen?
I følge første mosebok 2:7 brukte Gud så klart ikke munn-til munn-metoden. Nei, Herren kunne sine saker: «Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.» Nesen renser luften, varmer og fukter den før den når lungene. Nesen er menneskets tause kriger; vår kropps portvakt, apotek for tankene og værhane for følelsene våre, skriver Nestor.
Nesepusting utløser hormoner som senker blodtrykket, hjelper fordøyelsen og bidrar til søvn. Nesen er også tett forbundet med kåtskap. Hør bare: Forskere har i mer enn et århundre visst at neseborene åpner og lukker seg, som blomster, både dag og natt. Fenomenet, kalt nesesykluser, ble beskrevet i 1895 av legen Richard Kayser.
Seksuelle impulser spiller inn. Det viste seg at nesens indre består av samme type erektilt vev som dekker penis, klitoris og brystvorter. Nesen får ereksjon! I løpet av sekunder kan vevet bli blodfylt, stort og stivt. Nesen virker nemlig sammen med kjønnsorganene; når det ene blir opphisset, svarer det andre. Bare tanken på sex kan for noen utløse nese-ereksjoner kraftige nok til å gi pustebesvær og ukontrollert nysing, kalt «bryllupsreise-rhinitt.»
Men det er mer moro her: Høyre og venstre nesehule har ulike funksjoner. Sammen kontrollerer de kroppstemperatur og blodtrykk og holder dialog med hjernen. Høyre nesebor er gasspedalen. Inhalerer man via høyre nesebor, øker sirkulasjonen, kroppen blir varmere, kortisolnivået, blodtrykket og pulsen øker. Pusting gjennom høyre nesebor aktiverer nemlig det sympatiske nervesystemet, som vekker «kjemp eller flykt»- mekanismen. Innånding gjennom venstre nesebor har motsatt effekt og er vår bremsepedal. Venstre nesebor er dypere forbundet med det parasympatiske nervesystemet, som senker blodtrykket, kjøler kroppen, gir hvile og reduserer uro. Forsøk selv, det er bare å plassere en pekefinger over venstre (eller høyre, alt etter ønsket effekt) nesebor og deretter inhalere og puste ut.
Pust seks ganger i minuttet
De neste dagene må James Nestor kun puste med nesen. Det er vanskelig om natten. Han sier seg fornøyd med en frimerkestor teipbit, som en Charlie Chaplin-bart flyttet én centimeter ned, over leppene. «Fremfor å teipe hele munnen igjen, føles dette mindre klaustrofobisk og tillater litt plass hvis jeg må hoste eller snakke.» Nå forsvinner snorkingen nesten totalt, og blodtrykket faller.
Han lærer seg også å puste tre ganger saktere enn en gjennomsnittlig voksen, altså fra 18 pust i minuttet, til 6. Som med andre puste-guruer er Nestor opptatt av «sakte pust». Det har et mer kjent navn, sier han, nemlig bønn. Når buddhistiske munker synger sitt mantra, Om Mani Padme Hum, varer hver uttalte setning seks sekunder, med seks sekunder å puste inn før sangen starter igjen. Jainismens sang til Om tar også seks sekunder å synge, med en pause på omtrent seks sekunder for å inhalere.
De langsomme åndedragene som gjøres i meditasjoner i nesten alle kulturer og religioner har noenlunde likt pustemønster. Sannsynligvis, sier Nestor, for rytmens optimale effekt. Med andre ord, Ave Maria-er og dusinvis av andre bønner har en bakenforliggende forklaring, nemlig effekten av 5 til 6 åndedrag i minuttet, altså komplett ro.
Vi puster for fort
Men langsom pust er blitt uvanlig, klager Nestor, vi puster så fort! Jo mer stresset vi er, desto fortere puster mange av oss. 12 til 20 åndedrag i minuttet anses i dag som normalt. For to tusen år siden rådet kinesiske leger oss til ni åndedrag per minutt. Puste-eksperter mener 5-6 pust i minuttet er best.
Nøkkelen til optimal pust er å trene på færre inn- og utpust i et mindre volum. Skal man bryte alt ned til en formel, er den optimale mengden luft å ta inn per minutt, 5,5 liter. Det gir en pustefrekvens på 5,5 åndedrag i minuttet. 5,5 sekunder inn og 5,5 sekunders utpust. Dette er det perfekte pusten. Hvorfor det er slik, vet man ennå ikke. Men man vet at pattedyr med lavest hvilepuls lever lengst, og at disse pattedyrene puster s a k t e.
Hvorfor har evolusjonen gitt oss to pustekanaler (munn og nese)? Fordi det øker sjansene våre for å overleve. Blir nesen blokkert, reddes vi av munnen. I dag har mange gjort munnen til stjernespilleren. Dette er som å bruke en racerbil med ekstrem motor til rolig bykjøring, mener Nestor.
Vi tygger ikke maten lenger
«I begynnelsen av denne boken ville jeg forstå hvorfor så mange mennesker har vanskelig for å puste (…), forklaringene er merkeligere enn jeg hadde forventet. For omtrent tolv tusen år siden sluttet mennesker flere steder i verden å samle ville røtter og grønnsaker og jakte vilt. De begynte å dyrke maten.»
Så, for omtrent 300 år siden, ble neserelaterte sykdommer virale. I løpet av få generasjoner ble moderne mennesker de verste pusterne i dyreriket. Endringene i ansikt og nese oppsto plutselig, mener Nestor. Munnen krympet ytterligere og bihulene ble tilstoppet. Tannråte og skjeve tenner ble utbredt. Det ble normalt å fjerne tenner.
Det finnes flere kreative teorier. Noen mente kostholdet vårt inneholdt færre næringsstoffer, andre skyldte på sukkerets inntog i verden. James Nestor legger enda en teori på bordet. Problemet kan ha oppstått grunnet fravær av tygging! Den moderne maten er så prosessert og myk at vi slipper å tygge – mens våre forfedre tygget og tygget. Fordi de tygget, måtte munn, kjeve og hals arbeide. Det bidro til brede og åpne luftekanaler.
10 års forskning ga svaret
Så hva har jeg oppdaget? spør han seg mot slutten av ti års research. At nesen, munnen og pustingen ikke er forhåndsbestemt ved fødsel, barndom, ei heller i voksen alder. Vi kan bremse, og snu, mye av skaden med viljestyrke, hard tygging og en kjærlighet til nesen. Jo dypere og mykere vi puster inn, og jo lenger vi puster ut, desto saktere slår hjertet og desto roligere blir vi.
Å puste gjennom nesen kan ikke reversere genetiske sykdommer eller helbrede kreft. Alvorlige sykdommer krever akutt legehjelp. «Jeg ville ikke vært i live uten antibiotika, vaksinasjoner og akuttmedisin. Men moderne medisin har sine begrensninger. Hvor mange leger har tid til å forebygge og behandle milde kroniske «sivilisasjonssykdommer»?
I et nøtteskall har vi lært følgende: HOLD MUNN. Pust inn i omtrent 5,5 sekunder, pust ut i 5,5 sekunder. Før du vet ordet av det, vil munnpustere bli omskapt til nesepustere. Men pass på, sier Nestor, pusteteknikker er, som alt annet, i ferd med å bli kommersielt. Husk da at pusting er gratis og at denne nedstrippede tilnærmingen kun krever din egen viljestyrke. Verken batterier, Wi-Fi, hodeplagg eller smarttelefoner behøves.
FAKTABOKS:
Pustemetoden til Wim Hof som jeg gjorde (stående) på badeland i Bø. Finn et stille sted og ligg flatt på ryggen med en pute under hodet. Slapp av i skuldre, bryst og ben. Ta et dypt pust inn i magen og pust ut like raskt. Fortsett å puste slik i 30 sykluser, helst gjennom nesen. Hvis nesen er blokkert, prøv med sammenpressede lepper. Hvert åndedrag skal se ut som en bølge, først magen, deretter brystet. På slutten av åndedrag 30 puster du ut, men beholder omtrent en fjerdedel av luften i lungene. Hold nå pusten. Når du ikke klarer å holde deg mer, inhaler dypt og hold pusten i 15 sekunder til. Pust deretter ut, og start den tunge pustingen igjen.
Tekst: Kjetil Østli, Harvest magazine