Førerkortets hovedregel: Det er sjåførens ansvar!

Førerkort og søvnsykdommer:   Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse. Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted. Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell § 34, jf. § 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov § 48.

Forskrift om førerkort m.m.

(førerkortforskriften) Vedlegg 1 § 2

Kilde: lovdata.no

 Her er detaljene i Helsedirektoratets Førerkortveileder:                                                                                (oppdatert desember 2020)

 Søvnsykdommer (§§ 23–24)

Det generelle helsekravet (§ 23) gjelder ved alle former for søvnsykdom. I tillegg gjelder spesifikke helsekrav ved noen søvnsykdommer (§ 24).

Forskriftstekst

Helsekrav er ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn.

Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften) Vedlegg 1 § 23

Kilde: lovdata.no

Veiledning:

Ukontrollerbar søvnighet og søvn er en hyppig forekommende årsak til trafikkuhell og er uforenlig med føring av motorvogn. Legens vurdering skal først og fremst avdekke om søvnighet eller ukontrollerbar søvn hos søker kan opptre under kjøring. Helsekravet er ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn. Pasienten må da informeres om at han eller hun ikke har førerrett før tilstanden er utredet og det er oppnådd tilfredsstillende symptomkontroll.

Momenter til vurderingen av pasienten:

  • Kartlegging av søvnighet
  • AHI-tallet – antall pustestans i timen i gjennomsnitt ved søvnapné
  • Kjøreuhell – Dersom fører er involvert i kjøreuhell der søvnighet er medvirkende årsak, bør føreren henvises til avdeling med kompetanse på behandling og oppfølging av slike tilstander.

Epworth søvnighetsskala (kognitiv.no) er et subjektivt mål for undersøkelse av søvnighet. Skjemaet kan brukes ved henvisning til avdeling eller spesialist som vurderer søvnproblemer. Det besvares subjektivt og er ikke godt egnet til kartlegging av om helsekrav er oppfylt. 

Hva sier Førerkortforskriften når AHI-tallet er over 15 ved søvnapné: 

Førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt dersom relevant spesialist attesterer at tilfredsstillende symptomkontroll er oppnådd og føreren følger legens råd og anbefalinger. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerrett for inntil tre år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist attesterer at tilfredsstillende symptomkontroll er oppnådd og føreren følger legens råd og anbefalinger. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerrett for inntil ett år av gangen.

Førerkortforskriften Vedlegg 1 § 24 annet ledd nr. 1

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Veiledning

AHI er antall pustestopp eller nesten pustestopp per time. I EUs førerkortdirektiv er dette den viktigste indikator ved moderat og alvorlig søvnapné.

  • AHI mellom 15 og 29defineres som moderat søvnapné
  • AHI over 30er i EU-direktivet definert som alvorlig søvnapné

AHI over 15 gir ikke alltid påtrengende søvnighet på dagtid. Det er viktig at fastlegen avklarer slik påtrengende søvnighet før tiltak eller henvisning gjøres.

Dersom pasienten har symptomer på moderat eller alvorlig søvnapné og opplever påtrengende søvnighet på dagtid, må dette utredes i spesialisthelsetjenesten for å fastslå om AHI-tallet er over 15. Spesialisthelsetjenesten må vurdere om det er behov for behandling f.eks. med CPAP.

  • Er AHI-tallet over 15, er helsekravene ikke oppfylt før relevant spesialist attesterer at det er oppnådd tilfredsstillende symptomkontroll og søker følger legens råd og anbefalinger.
  • Dersom tilfredsstillende symptomkontroll oppnås uten operative inngrep, men ved bruk av CPAP eller andre tekniske hjelpemidler, kan slik attest gis av fastlege som er spesialist i allmennmedisin. (Datachip i CPAP dokumenter antall timer i bruk og AHI-tall)
  • Ved behov for operative inngrep må relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten attestere på at helsekravene i vedlegg 1 § 24 er oppfylt.

Legemidler brukt i behandlingen må ikke gi økt trafikksikkerhetsrisiko.

Dersom en fører med søvnapné har vært involvert i et trafikkuhell, bør tilstanden utredes før kjøringen gjenopptas.

Sist faglig oppdatert: 09. desember 2020

 Regelverk – lov eller forskrift ved narkolepsi/katapleksi

(trolig også IH og KLS – Søvnforeningen)  

Førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt dersom behandlende spesialist vurderer at det er tilfredsstillende symptomkontroll, og at helsetilstanden ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Behandling av narkolepsi (med og uten katapleksi) skal startes opp hos relevant spesialist og følges opp inntil tilfredsstillende effekt er oppnådd. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerrett for inntil ett år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Førerkortforskriften Vedlegg 1 § 24 annet ledd nr. 2

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Norsk forening for søvnmedisin om førerkort:

https://nosm.no/nosm-nyheter/esrs2020-forerkortdebatt/

Fylkesmannen i Oslo og Viken publiserte 2. juni en nyhetssak om fortolkning av helsekrav til førerkortet for pasienter med søvnapné. Dette førte til en massiv reaksjon fra spesialister i øre- nese- hals, nevrologi og lungemedisin. Nyhetssaken ble etter vurdering av innspillene fjernet den 20. juli og erstattet med følgende tekst:

Førerkort | Statsforvalteren.no

NOSM ønsker å presisere at det ikke er et krav om å være spesialist i øre- nese- hals, nevrologi eller lungemedisin for å attestere symptomkontroll ved søvnapné. Slik attestasjon gjøres fremdeles av fastlege som kjenner pasienten på bakgrunn av opplysninger fra behandler i spesialisthelsetjenesten.

Veitrafikkloven:

§ 24.Alminnelige regler om førerrett, førerkort, førerprøve og kompetansebevis

Den som skal få førerkort må være edruelig, og det må ikke være noe å si på hans vandel ellers. Han må ha tilstrekkelig syn og førlighet, nødvendig fysisk og psykisk helse og ha bestått førerprøve. Ved kjøring til førerprøve anses kandidat som fører av motorvognen.

Dersom innehaver av førerkort ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet etter femte ledd, plikter han å gi melding om det til fylkesmannen som må gi melding til politiet, jf. § 34.

§ 34.Tilbakekall av retten til å føre motorvogn mv. på grunn av særlige forhold

Dersom politiet har skjellig grunn til å tro at innehaver av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet for slik førerrett, herunder at innehaveren ikke må misbruke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller at innehaveren ikke har de kunnskaper eller den kjøreferdighet som hensynet til trafikksikkerheten krever, kan politimesteren eller den han gir myndighet pålegge innehaveren – dersom denne fortsatt ønsker å nytte sin førerrett – innen en fastsatt frist å underkaste seg slik legeundersøkelse som finnes påkrevd og framstille seg til helt eller delvis ny førerprøve. Finner politiet det nødvendig, kan det pålegge ham å levere førerkortet til politiet inntil videre.

Unnlater innehaveren å etterkomme pålegg etter første ledd, eller legeundersøkelsen ikke er tilfredsstillende, eller består han ikke førerprøven, kan politimesteren eller den han gir myndighet tilbakekalle førerretten. § 33 nr. 5 får tilsvarende anvendelse.

Er resultatet av legeundersøkelsen ikke til hinder for det, eller består han førerprøven, kan vedkommende myndighet utferdige nytt førerkort til ham, eventuelt med begrenset gyldighetstid eller på særlige vilkår.

Politimesteren eller den han gir myndighet kan tilbakekalle førerretten når innehaveren ikke har fremlagt nødvendig legeattest innen fastsatt frist, jf. § 24 femte og sjette ledd.

Del