De som legger seg senere og står opp senere, forbereder seg ikke like godt på å håndtere hverdagsoppgavene som det A-mennesker gjør.
Hanne Smevik bruker uttrykkene «proaktiv kognitiv kontroll» og «reaktiv kognitiv kontroll». Det handler om evnen til å regulere og koordinere tankene og oppførselen sin. Å forstå hva man vil og hva man vil gjøre for å oppnå det.
Proaktiv kognitiv kontroll er den som bygger på planlegging og hva du venter at vil skje. Reaktiv kognitiv kontroll er det du gjør når du reagerer raskt på noe som plutselig skjer. – Den er assosiert med økt nivå av angst og impulsivitet, sier Smevik.
«Fatigue»
Hun tar doktorgraden på NTNU og ser på sammenhengen mellom kognitiv kontroll, søvn og utmattelse – nærmere bestemt den overveldende utmattelsen som norske fagfolk omtaler med det fransk-engelske ordet «fatigue». Nå har hun presentert resultatene sine på forskningsmøte hos Sovno, på Senter for søvnmedisin på Haukeland.
Når vi mangler søvn, jobber hjernen vår hardere for å opprettholde den kognitive kontrollen, ifølge Smevik. Det vi derimot vet mindre om, er hvordan dette henger sammen med normal søvn.
Testet søvnfriske
Smevik og kollegene hennes på NTNU har sjekket søvnighet og utmattelse hos 81 unge voksne gjennom tre uker. Ingen av dem lider av søvnforstyrrelser.
De har fått en enkel oppgave for å måle både den proaktive og den reaktive kognitive kontrollen. De har fått bokstaver opp på en skjerm. Så skal de trykke på en knapp hver gang de ser en bokstav – det viser hvor god den proaktive kontrollen er. Men hvis bokstaven er en X, skal de ikke trykke likevel – og får de til dét, er det den reaktive kontrollen som er god.
De som har sovet mindre, gjør flere feil. Og de som er mer søvnige på dagtid, hopper over mer av det de skal gjøre, viser testene. Smevik understreker at hun snakker om foreløpige funn som ikke er publiserte ennå.
Midtpunktet
Et senere og mer variabelt «midtpunkt» henger sammen med mer reaktiv kognitiv kontroll. Midtpunktet er tidspunktet halvveis mellom når du legger deg og når du står opp. – Det ser ut som om hjernen hos B-mennesker er mindre forberedt når noe uventet skjer, forklarer Smevik.
Hun ser det samme på dem som foretrekker kvelden fremfor morgenen. Er timing og regularitet av søvn viktigere enn varighet? spør hun.
Og dessuten: Var det høna eller egget som kom først? Eller, rettere sagt, som Hanne Smevik spør: – Sover de senere fordi de er impulsive, eller er de impulsive fordi de sover senere?
Tekst: Georg Mathisen
De som foretrekker kveld fremfor morgen, legger seg senere og står opp senere, reagerer oftere på impuls og mindre planlagt. Hanne Smevik på NTNU tar doktorgrad på kognitiv kontroll, søvn og «fatigue».