I Dagens Medisin 7. desember 2015 skriver dr. med Harald Hrubos-Strøm og Gunnar Einvik om at pasienter med søvnapné fra neste år trenger årlig attest fra lege for å få fornyet førerkortet. Dette vil skape et skjemabyråkrati og et merarbeid som vil ta ressurser fra mer prekære og vitale oppgaver for norske leger.

Hrubos-Strøm og Einvik er begge leger ved Ahus, og førstnevnte er en av landets fire søvnspesialister,og ansvarlig lege ved Oslo Søvnsenter. De er begge kritiske til at tellinger av antallet pustestopp skal være avgjørende for egnethet bak rattet.

Foreningen for søvnsykdommer stiller seg bak kronikk-forfatternes kritikk av Helsedirektoratets nye helsekrav til førerkortbestemmelsene. Det er ikke et attestbyråkrati vi trenger for å fjerne farlige sjåfører fra veiene. Det er øket kapasitet til utredning og behandling av de mange som har søvnapné, men som står på årelange ventelister for utredning. Når de få søvnspesialistene pålegges årlige attester for pasienter som er under god behandling for søvnapné, så stjeler det kapasitet som allerede er altfor liten.

Søvnapné er en av de vanligste folkesykdommene i Norge. Mange nordmenn er diagnostisert og får behandling for sykdommen, og lever derfor stort sett uten symptomer. Det er ikke disse som er farlige på veiene.

Uten behandling gir søvnapné tretthet på dagtid, hodepine og konsentrasjonsvansker. Slike sjåfører er farlige. Behandling med CPAP-maskin om natten gjør de fleste søvnapné-pasienter symptomfrie.

Man regner med at ca 400.000 nordmenn har søvnapné, de fleste av dem udiagnostisert og ubehandlet. Kanskje har de en gryende mistanke, og vil søke hjelp hos fastlege og spesialist. Faren for ”førerkortbeslag” kan skremme disse fra å søke hjelp.  Denne gruppen vil utgjøre en langt større fare langs norske veger, enn alle dem som faktisk får god behandling for sykdommen.

Foreningen for Søvnsykdommer vil advare mot enda mer attestbyråkrati som stjeler kapasitet og oppmerksomhet fra legene. Foreningen mener det årlige attestkravet er et steg i feil retning for arbeidet med øket trafikksikkerhet. Høringsnotatet kobler søvnapné, overvekt og høyt blodtrykk med helsekravene til førerkort. Da blir det ikke mange igjen som kan kjøre bil.

Foreningen stiller seg undrende til hvem som skal rapportere inn at pasienten har søvnapné og hvor godt den er behandlet. Fastlegene har ikke kompetanse til å vurdere dette. De har heller ikke teknisk utstyr til å lese av data på CPAP-maskinene. Årlig kontroll på søvnavdelingene ved norske sykehus, er bare en uoppnåelig drøm. Det er det ikke kapasitet til. Telemonitorering av CPAP-bruk er på prøveprosjektstadiet og vil trolig møte noen personvernbestemmelser underveis.

Vi ber derfor statsråden om å gripe inn i denne saken, og utsette endringene som omfatter søvnsykdommer slik at ikke norske søvnspesialisters verdifulle tid og ressurser brukes uklokt og mot sin gode hensikt. Foreningen for Søvnsykdommer vil gjerne bidra til faktabasert opplysning om søvnapné, men vi har ikke vært høringsinstans i dette arbeidet.

Vår forening er selvfølgelig opptatt av å få farlige sjåfører ut av trafikken, men vi tror ikke et årlig attestkrav er en effektiv måte å få dette til på.

Inger-Johanne Henriksen Serrano, Leder

Foreningen for Søvnsykdommer