Statnett varsler om fare for rasjonering av strøm i høst og vinter, som følge av en langvarig kraftkrise. Nå konkretiseres faren – og tiltakene. – Statnett har varslet at situasjonen i kraftsystemet i Sør-Norge er stram, noe som betyr at sannsynligheten for rasjonering er et sted mellom 5 og 20 prosent, sier kommunikasjonsrådgiver i Fjordkraft, Frode Fjellstad, til Nettavisen.

Men hvordan foregår strømrasjonering i praksis? Det er Olje- og energidepartementet (OED) som kan erklære kraftrasjonering. Dette blir i så tilfelle utført av nettselskapene, på ordre fra NVE.

Morten Schau, kommunikasjonssjef i nettselskapet Elvia, viser til NVE når det gjelder kraftrasjonering i praksis. Han sier til Nettavisen at det vil bli svært inngripende for folks hverdag, hvis vi blir pålagt sonevis utkobling,

Olje- og energiminister Terje Aasland sier at regjeringen følger tett med på kraftsituasjonen fra dag til dag. – Vi vil ikke utelukke at det kan være aktuelt å innføre tiltak. Men det er viktig at valgene vi tar er gjennomtenkte.

Dette er kraftrasjonering i praksis, fakta fra NVE:

Norge er et land der strømproduksjon er avhengig av vannkraft. Dette gjør at man er avhengig av å få tilført nok vann i magasinene eller ha tilstrekkelig import for å ha tilstrekkelig energi gjennom vinteren. Sannsynligheten for å få energimangel er ansett som svært lav. Markedet fungerer så godt at det må svært spesielle forhold til for at det oppstår energimangel. Dersom det, i ekstraordinære tilfeller, ikke er tilstrekkelig energi tilgjengelig kan Olje- og energidepartementet (OED) erklære kraftrasjonering.

Kraftrasjonering

Kraftrasjonering innebærer tvungen reduksjon av forbruk. På fagspråk kalles det tvangsmessige leveringsinnskrenkninger og vil kunne berøre alle husholdninger og samfunnskritiske funksjoner. Prinsipper for gjennomføring av en kraftrasjonering er gitt av kraftrasjoneringsforskriften. Tvangsmessige leveringsinnskrenkninger kan gjennomføres på to måter; kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling.

Kvoterasjonering
Kvoterasjonering foregår ved at rasjoneringsmyndigheten (NVE) vedtar at forbruket innenfor et område må reduseres med en viss andel. Nettselskapene må da tildele hver enkelt sluttbruker en kvote, det vil si et visst antall kWh som kan disponeres innenfor et gitt tidsrom.

Dersom forbrukeren bruker mer strøm enn tildelt kvote, skal det betales en avskrekkende høy pris for overforbruket. En såkalt rasjoneringstariff.

Hver enkelt husholdning må da selv følge med på sitt forbruk og ta ansvar for å overholde kvoten. Det er lagt opp til at nettselskapene i en kvoterasjonering intensifierer sine kontroller av måleutstyr, men først og fremst er kvoterasjonering å betrakte som et tilbud.

Kvoterasjonering innebærer fortsatt tilgang til kraft i utbytte mot at kvotene overholdes.

Sonevis roterende utkobling
Sonevis roterende utkobling er nødvendig hvis ikke kvoterasjonering gir de tilsiktede besparelsene. Nettselskapene har laget et utkoblingsskjema hvor avganger (soner) kobles ut i en roterende tidssyklus. I de perioder der avgangen er utkoblet har ingen tilknyttet avgangen tilgang til kraft.

En sonevis roterende utkobling oppleves som svært dramatisk av husholdninger og berørte enheter. Sonevis roterende utkobling er også utfordrende for nettselskapet ved at det skal gjennomføres svært mange koblinger i løpet av et døgn.

Prioriterte sluttbrukere
Både ved kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling må sluttbrukere med særskilt behov for tilgang til kraft behandles spesielt.

Rasjoneringsforskriften fastslår at tilgjengelig energi skal prioriteres etter følgende overordnede hensyn;

”Liv og Helse”

”Vitale samfunnsinteresser”

”Næringsliv og øvrige økonomiske interesser”.

Spesielt utfordrende er dette ved en sonevis roterende utkobling fordi avgangene ofte inneholder ulike forbrukskategorier. Denne rasjoneringsformen krever derfor stor solidaritet og svært strenge prioriteringer for å få gjennomført de nødvendige besparingene. Det er derfor essensielt at utarbeidelsen av rasjoneringsplaner skjer i tett dialog med berørte myndigheter og innehavere av samfunnskritiske funksjoner. 

Om behovet for uavbrutt tilgang på kraft
Et relevant moment i denne sammenheng er at det i Ot. prp. nr. 62 (2008-2009) ble fastslått at den absolutte sikkerhet mot strømavbrudd ikke kan oppnås, og heller ikke er hensiktsmessig for det norske kraftsystemet.

Dette betyr at alle må være forberedt på strømavbrudd og at de som er kritisk avhengig av uavbrutt tilgang på kraft selv må sørge for alternativ strømkilde. Dette er spesielt relevant i en rasjoneringssituasjon med sonevis roterende utkobling, da det kan forventes et høyt trykk på de reserveaggregater som finnes i beredskap hos nettselskaper, kommuner og statsforvaltere.

Kilde: NVE.  Tekst: Marit Aschehoug

Tvangsmessige leveringsinnskrenkninger av strøm kan gjennomføres med kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling. Kvoterasjonering foregår ved at rasjoneringsmyndigheten (NVE) vedtar at forbruket innenfor et område må reduseres med en viss andel. En kraftig Powerbank som f.eks. denne, kan sikre deg strøm til CPAP i ca to netter med fuktekammer.

En natt med CPAP koster bare småpenger i strømforbruk

Det er ikke lett å finne ut hva en god natt søvn med CPAP koster i strømforbruk. For vanlige forbrukere er det ikke lett å holde styre på de forskjellige måleenhetene. Det går i KWH, A, Watt og på fakturaen fra strømleverandøren opereres det med forskjellige avgifter.

Mange CPAP-bruker har lurt på hvor mye det koster å sove en natt med CPAP når strømmen er så dyr. Det er ikke lett å forstå de tekniske dataene som står på AirSense10. Der står det: Inngangsområde 100–240 V, 50–60 Hz, 57 VA (normalt strømforbruk), > 108 VA (maksimalt strømforbruk). Vi vil gjerne vite strømforbruk med og uten fukter på en normal natt på 8 timer. I en måleenhet som lar seg sammenligne med strømprisen. Det viser seg at det ikke lar seg gjøre.

Apparatet trekker strøm utfra hvor mye turbinen må jobbe (ifht trykk/lekkasje), og ut fra om det brukes ClimateLine (slange med varmetråd) og fukter. Det er derfor variabler fra person til person.  Apparatet drar ca 0,9Ah strøm pr time når det ikke brukes fukter og slange med varmetråd. Skal du ha på fukter, firedobles strømforbruket til ca 3,6Ah pr time. I Norge bruker vi 220 volt. Med fukter vil man ifølge kalkulatoren bruke ca 29 Ah per natt, og dermed ca 6,40 kWt per natt. Uten fukter vil det være ca 1,55 kWt.

Strømforbruket på 0,9Ampere (det er forbruk)  (ikke Ah -Amperetimer/Kapasitet) er ved et gjennomsnittstrykk på 10 cmH2O. Det er umulig å oppgi konkret strømforbruk fordi dette er individuelt fra bruker til bruker avhengig av innstillinger og fysiologi.

Det varierer med lekkasje også. Derfor er det umulig å regne ut hva en god natt koster i strøm. Noen trenger trykk opp mot 10, andre opp mot 15 eller 20. Trykket varierer også etter hvor tett du er i svelget, hvor mange pustestans maskinen må jobbe med i løpet av en natt og hvor lange og tette de er. Strømforbruket kan variere med hva slags maske du har, om den ikke sitter godt så du har lekkasje fra den, hvor stort lungevolum maskinen må jobbe mot. Variablene er for mange til at vi kan si hvor mye natten koster.

Når strømregningen i tillegg inneholder forbruk, nettleie, fastledd samt strømstøtte og oppå der er det moms.  Det lønner seg nok å spare på strømmen andre steder enn å kutte bruken av CPAP.