De spiser seg friske. Marita Bjerke og Connie Landstedt har valgt helt forskjellige retninger, men begge opplever at de er blitt friskere etter at de la om kosten. Marita Bjerke har idiopatisk hypersomni – nå pleier hun å si at hun «hadde» idiopatisk hypersomni – og sitter i styret i Søvnforeningen. Connie Landstedt har narkolepsi type 1 og er formann i Dansk Narkolepsiforening. Begge to har lagt om kostholdet og opplever at det har gjort livet mye bedre. Samtidig er de forsiktige med å fortelle andre hva de skal gjøre.

Radikal endring

– Om du vil ta mikrosteg mot en endring eller gjøre én radikal endring, det er helt individuelt, sier Landstedt. Både hun og Bjerke tok den radikale endringen. – Men for noen er kanskje mikrosteg det rette, hvis en radikal endring ser helt uoverkommelig ut, sier Bjerke. Faren da er at du får inntrykk av at det ikke virker, så slutter du fordi du ikke får effekt. Begge de to er store fans av råvarer. Altså mat som er uprosessert, uten alle slags tilsetningsstoffer.

– Jeg er pescetarianer. Jeg spiser fisk, grønnsaker og mange ting som vi dyrker selv i hagen, forteller Connie Landstedt. – Grønnsaker fremfor frukt. Blåbær er fantastiske. Som snacks spiser jeg nøtter og mandler. Mandler gir en lang metthetsfølelse og har mange gode egenskaper, mens valnøtter er gode for hjernene våre. Hjernen er et stort energisluk, sier hun.

Frokostsmoothie

Frokosten hennes vakte interesse på mestringshelg. Om morgenen lager hun en smoothie med spinat, bladselleri, sitron, olivenolje, litt mineralsalt og annet grønt. – Med narkolepsi kan du godt være så trøtt at du føler at du ikke kan spise. På denne måten får du energi indirekte. Når du får inn en smoothie, har du allerede gjort forarbeidet for magesekken så den er klar til å gå ned i tynntarmen og bli energi, sier hun.

Næringstett

Marita Bjerke valgte den stikk motsatte veien da hun begynte for seks år siden. – Jeg valgte den mest næringstette maten. Kjøtt, egg og innmat, nesten ikke grønnsaker, og jeg kokte mye kraft selv. Toppen av næringstetthet for å bygge opp kroppen raskt. Det ga superresultater på kort tid. Jeg hadde akkurat fått en ME-diagnose i tillegg til idiopatisk hypersomni da jeg begynte med dette. Det fikk meg ut av sengen og ganske raskt opp i et levbart nivå på energien, forteller hun. De to råder til først å finne ut om det er matvarer du ikke tåler. Gluten, melk og soya er vanlige syndere. Så kutter du ut det som de omtaler som ultraprosesserte matvarer. Marita Bjerke trekker frem innholdsfortegnelsen på helt vanlig yoghurt og hvor mye forskjellig som står på den.

Mettere

Så er det noen som peker på at maten er dyr og at «jeg har dårlig råd». – Skikkelig mat gjør deg mer mett og varer lenger. Fokuser på gode kilder til næring som metter godt og lenge. Egg er billig og har masse protein, sier hun og anbefaler også å spise deg mett med få måltider i løpet av dagen. – Faste er helt gratis. Det letteste for mange er å forlenge nattfasten og spare litt på frokosten, så får tarmen ro. Mange opplever en veldig klarhet i hjernen da, sier hun. Noen medisiner tas dårligere opp når du samtidig spiser noen sitrusprodukter. – Ikke drikk juice rett etter at du har tatt ritalin, for eksempel, sier Landstedt.

Sover mindre

Hun fikk diagnosen for 19 år siden, etter å ha levd med narkolepsi i 23 år. Nå er de sterke smertene borte, hun har ikke hatt migrene på en årrekke og den oppblåste magen er borte. – Jeg har behov for å sove cirka en time mindre om natten, og jeg har gått litt ned på medisin. Jeg har opplevd at de kognitive evnene er bedre. Jeg kan lese mer. Når jeg har vært på en konferanse og kommer hjem søndag, har jeg pleid å si at du ikke kan spørre meg om noe torsdag, men nå kan jeg si «ring meg mandag», sier hun. – Mat påvirker så mye i kroppen vår, slår Bjerke fast. – Før har vi trodd at det er hjernen som styrer tarmen, men nå har vi lært at det er tarmen som styrer alt.

Tekst og foto: Georg Mathisen

Marita Bjerke (til venstre) og Connie Landstedt sverger til råvarer uten mengder av prosessering.