Likeperson, ikke terapeut:  Likepersonen skal ikke overta andres problemer, ikke være terapeut og ikke gi medisinske råd. – Det overlater vi til fagfolk, sier Gunnar Kviebakk.  Han er frivillig i Søvnforeningen. Da flere nåværende og blivende likepersoner var samlet i forkant av mestringshelg i Oslo, gikk han gjennom kravene til likepersoner.

Første kontakt

Styreleder Pål Stensaas fastslår at den første kontakten med Søvnforeningen gjerne er med en likeperson – en som har samme diagnose og et avklart forhold til sin egen situasjon, og som ikke har noe problem med å dele de erfaringene med andre. – Blir likepersonen svar skyldig, er det naturlig å henvise videre til Søvnforeningens rådgivertjeneste. Der er det åpen telefon fire dager i uken for dem som har spørsmål, sier han.  Gunnar Kviebakk lar en kort film om likeperson-oppgaven fra FFO, Dysleksi Norge og ADHD Norge oppsummere det meste.

Medlemmer

Likepersonen skal være medlem i foreningen med likepersonkurs som har bearbeidet sin egen historie. Likepersonene har taushetsplikt, og de møter mennesker i en sårbar fase.

– Som likeperson skal man ikke overta andres problemer, heller ikke være terapeut, ikke gi medisinske råd og ikke overta problemene til de profesjonelle. Rett og slett et medmenneske og en medvandrer, slår organisasjonene fast i filmen. – Terapeutiske råd overlater vi til fagfolk, sier Kviebakk.

Det er viktig å avklare forventningene. Ofte kan det være vanskelig å sette grenser.

Alltid planlagt

Likepersonene sørger for hjemmebesøk, samtalegrupper, aktivitetsgrupper og samtaler med pårørende, for eksempel. Gunnar Kviebakk bruker et eksempel fra Moa i Ålesund og en annen pasientforening. Der var det noen som mente at «de burde møtes». Nå treffes de jevnlig. – Hvis 16 personer sitter på kafé og prater i to timer sammen med én som er aktiv likeperson, er det 32 timer likepersonarbeid, sier han. Kviebakk forklarer at likepersonarbeid alltid skal være en planlagt handling. – Når vi blir kontaktet, så prøv alltid å lage en avtale. Ha alltid penn og papir ved telefonen, oppfordrer han.

45 minutter

Likepersonarbeidet er for medlemmene i foreningen. Mange løser det slik at de tar en prat, og så avslutter med å spørre om den som tar kontakt, er medlem. – Vi skal ikke være avvisende. Men det er lov å si at hvis vi skal fortsette å ha dialog og du ikke er medlem i Søvnforeningen, så må du melde deg inn, sier han.  Dessuten skal likepersonaktiviteten være minst 45 minutter. – Undersøkelser viser at det er de lange samtalene som virker, sier Kviebakk.

Han understreker at det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BufDir) som har laget reglene om at kontakten må være en planlagt handling som varer i minst 45 minutter. – Spør: «Når passer det for deg?» råder han.

Gunnar Kviebakk forteller om de formelle kravene til likepersonarbeidet.