Endelig får du brevet fra NAV om at du har fått arbeidsavklaringspenger eller hel eller delvis uføretrygd. Men hva betyr det i penger? Hvordan beregnes det du får i forhold til den lønnen du hadde da du ble syk? 

Kan jeg leve av det jeg får fra NAV? 

Utgangspunktet er en person som har vært medlem av norsk folketrygd siden hun var 16 år, og bor her i landet.

Sykepenger, grunnbeløpet og prosentsatsen

Når man blir syk, kommer sykepenger først. Sykepenger beregnes som hovedregel til full lønn. Unntaket er for dem som tjener mer enn seks ganger grunnbeløpet, 530 220,- kroner. Har du høyere inntekt enn dette, så får du ikke sykepenger fra folketrygden for det overskytende. Mange ansatte har avtale om full lønn under sykdom fra arbeidsgiver. Da betaler arbeidsgiver det som er over 6G.

Grunnbeløpet justeres hvert år. Det nye beløpet gjelder fra 1. mai til 30. april, og justeringen gjøres i mai.

Prosentsatsen for aap og uføretrygd:

Både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd utbetales med 66% av beregningsgrunnlaget. Prosentsatsen er lik, men beregningsgrunnlaget er ikke likt for de to. De har også ulike minstesatser.

Beregning av arbeidsavklaringspenger

Beregningsgrunnlaget er den pensjonsgivende inntekten du hadde siste året før du ble syk.

Hvis du får et bedre resultat ved å regne ut gjennomsnittsinntekten for de siste tre årene før sykdommen, så skal det brukes. Hva er pensjonsgivende inntekt? Folketrygdloven viser til en bestemmelse i skatteloven. Summen av arbeidsinntekt og næringsinntekt, for de fleste i fast jobb, lønnen din.

Kroneverdien endrer seg

Grunnbeløpet justeres derfor årlig. For å kunne sammenligne krone med krone når man skal finne nåverdien av lønn fra et annet år, så justerer man i forhold til endringen av grunnbeløpet. For arbeidsavklaringspenger er det ikke nødvendig å ha en tilsvarende omregning av kroneverdien.

Maksimalt beregningsgrunnlag er 6G (530 220,- kroner i året pr i dag) for sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Hva får du i arbeidsavklaringspenger:

Du får 66% av beregningsgrunnlaget, eller minst 2G som er kr 176 740,- kroner.

Om du tjente kr 350 000,- året før du ble syk, så vil arbeidsavklaringspengene utgjøre 350 000 x 0,66 = 231 000,- per år. Det er bestemt at det skal regnes med 260 arbeidsdager per år, og 5 arbeidsdager per uke. Utbetalingen av arbeidsavklaringspenger vil derfor være:

• Dagsats: 231 000 / 260 = 888,46 kroner
• Ukesats: 8888,46 x 5 = 4 442,- kroner
• Månedlig utbetaling: 888,46 X 20 = 17 769,- kroner

Husk at dette er bruttobeløp. Av dette trekkes det skatt, slik at den faktiske utbetalingen vil være lavere. For å få arbeidsavklaringspenger, må du etter hovedregelen være minst 50% arbeidsufør. Dersom du utfører arbeid, så gjøres det et fradrag time for time du jobber i forhold til fulle arbeidsavklaringspenger.

Beregning av uføretrygd

Uføretrygden utgjør også 66% av beregningsgrunnlaget. For uføretrygd er beregningsgrunnlaget gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de tre beste årene innenfor et tidsrom på de fem siste årene før uføretidspunktet. Folketrygdloven har egen bestemmelse som beskriver hvordan man skal finne inntekten før uføretidspunktet.

Mange opplever redusert arbeidsevne i lang tid før man blir erklært ufør. Da har man lavere inntekt de siste årene, enn man ville hatt som frisk. Derfor er det viktig at man velger mer enn inntekten fra det siste året for å fastsette beregningsgrunnlaget. Gjennomsnittet av de tre beste årene innenfor de fem siste vil gi en sikkerhet for en “riktigere” beregning for mange.

Uføretrygd er en livslang ytelse og det viktig å ha en justering av verdien på kronen for å finne beregningsgrunnlaget, og eventuelt hva som utgjør maksimalt beregningsgrunnlag.

Vi får i denne sammenheng to prosesser:

1. Finne de fem siste årenes inntekt innenfor maksgrensen
2. Justeringsberegne inntekten for å kunne sammenligne og velge de tre beste årene.

Maksgrensen for hva som tas med i beregningsgrunnlaget

Maksimalt beløp i beregningsgrunnlaget er 6G. I motsetning til vurderingen for AAP er det et gjennomsnittlig grunnbeløp for inneværende år. Grunnbeløpet endres en gang i kalenderåret med virkning 1. mai. Det betyr at gammelt grunnbeløp varer i 4 måneder, og nytt i 8 måneder.

Gjennomsnittlig grunnbeløp:

Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014 vil f.eks. være:

Grunnbeløpet frem til og med 30. april 2014: kr 85 245,- per år og kr 7 104,- per måned. Dette gjelder i fire måneder, og utgjør kr 28 416,-.

Grunnbeløpet fra og med 1. mai 2014: kr 88 370,- per år og kr 7 364,- per måned. Dette utgjør kr 58 912,-.

Totalt gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014 er derfor kr 28 416 + 58 912 = 87 328,- og

kr 7 277,- per måned.

Justeringsberegning av pensjonsgivende inntekt

Når man skal se på beløp fra flere år, må beløpene justeres i forhold til kroneverdien. Grunnbeløpet justeres årlig for kroneverdien, så NAV bruker denne for å komme frem til sammenlignbare beløp.

Uføretidspunktet er da du ble syk. Virkningstidspunktet er fra den tiden uføretrygd er innvilget.

Minstesatsene

Både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har en minstesats. Dette er en garanti for det laveste beløpet du kan forvente å få. Dersom hovedregelen om ytelse med 66% av beregningsgrunnlaget er lavere enn minstesats, så får man minstesatsen.

Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger er ganske enkel. Du får 2 ganger det gjeldende grunnbeløpet. Får du innvilget arbeidsavklaringspenger nå før 30. april 2015, så utgjør det brutto kr 176 740,-. Så oppjusteres dette med endringen i grunnbeløpet i mai.

Minstesatsen for uføretrygdede er skilt mellom enslige og de som er to. For å få minstesatsen for tosomhet må man være ektefeller, eller ha vært samboere 12 av de siste 18 månedene.

For de som er ektefeller/samboere er minstebeløpet 2.28 ganger grunnbeløpet. Dette er såkalt ordinær sats og utgjør brutto kr 201 484,-. Høy sats gis til enslige. Den er på 2.48 ganger grunnbeløpet og utgjør brutto kr 219 158,-. Husk at det trekkes skatt!

Tillegg og unge under 26 år

For de som er under 26 år når de blir syke, gjelder det egne regler for å forsøke seg i arbeidslivet. Dette komme SOMNUS tilbake til i en annen artikkel.

Tillegg

Det er noen tillegg man kan søke om både når man mottar arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. For arbeidsavklaringspenger kan man få tillegg som skal dekke de konkrete utgiftene man har ved å delta på tiltak. Og man kan få tillegg for barn man forsørger. Uføretrygdede kan også motta barnetillegg. Uføretrygdede som har levd i tosomhet kan også motta tillegg som gjenlevende når partneren dør.