Vi har hørt flere historier i det siste om folk som er uheldige og havner på sykehus med blålys og hastverk og selvsagt ikke får tid til å pakke en koffert med tannbørste og CPAP. Så ligger de der da, kanskje med full narkose eller i alle fall mye smertestillende og strever med å ikke sovne for da slutter de å puste.
En vi kjenner brakk ankelen og havnet selvsagt på operasjonsbordet på nærmeste sykehus – uten CPAP. Sykehuset hadde ingenting å tilby. At mannen forklarte at han var helt avhengig av sin CPAP, særlig i forbindelse med oppvåkning/overvåkning etter operasjon, gjorde ikke noe inntrykk. De kunne ikke trylle frem en maskin. Historien endte med at en kamerat av han med ankelen, en drosjesjåfør, kom på sykehuset, hentet nøklene til leiligheten hans, låste seg inn, hentet CPAP og maske og kjørte tilbake til sykehuset og leverte utstyret. 1000 kroner kom drosjeregningen på. Men sykehuset betalte.
Hadde det ikke vært enklere å ha et par CPAP’er og noen masker i forskjellige typer og størrelser stående på et rent lager slik at det kan brukes til akuttpasienter? Det er ikke atomfysikk å stille inn trykk og fukter på maskinen og man dauer ikke om rampetrykk og temperatur er stilt litt annerledes for en natt eller to.
Jeg opplevde det samme selv på Aker sykehus. Jeg kom i sykebil med knust ankel og ble kjørt rett til kirurg for operasjon. Etter operasjonen skjønte jeg at jeg måtte ha CPAP’en min – jeg pustet nesten ikke. Etter høylytt mas fra meg, kom de trillende med noe digert de må ha hatt på et lager etter Koreakrigen. Datter hentet CPAP’en min hjemme og forsøkte å få levert den på overvåkningen. De ville ikke ta imot den siden den ikke var steril. De ga seg til slutt og jeg fikk hvile.
Ved senere planlagte operasjoner har jeg alltid sagt fra på forhånd at jeg bruker CPAP og har den med meg. Det har gått greit. Jeg blir en mye greiere pasient når jeg har CPAP’en min ved siden av meg.
Men det skal ikke være sånn at vi som er helt avhengige av CPAP må ty til drosjesjåfører og familie for å slippe å dø av pustestans på et sykehus? Enten vi har full narkose, epidural i ryggen eller masse smertestillende, så er vi i tåketilstand. Alle organer slapper av, også hele svelget. Har vi brukket noe og er operert, så må vi ligge på ryggen og slutter å puste.
Vi skal sende denne henvendelsen til alle norske sykehus, til helsedirektoratet og Bent Høie. Vi er ikke veldig optimistiske, men vi må forsøke. I mellomtiden råder vi alle til å ha CPAP’en under armen hele tiden i tilfelle du snubler.
Leder SOMNUS nr 2 2018 Marit Aschehoug