Søvnmangelen begynte rundt 1650, den eskalerte raskt, og kan forklares med fire årsaker.

1. Søvn var luksus, men ble brått en dødssynd
De siste 300 årenes krig mot søvnen ville fortonet seg komplett uforståelig for mennesker som levde før 1700-tallet, ifølge Roger Schmidts essay Caffeine and the Coming of the Enlightenment.I årevis har Schmidt lett i skriftlige kilder etter forklaringer på verdens økende trøtthet og søvnens bortgang, og i dagbøker, romaner, leksikon og historiebøker finner han et merkelig brudd fra midten av 1600-tallet. Inntil da ble søvn omtalt positivt, enkelt, og som noe naturlig.Dramatikeren William Shakespeare (1564–1616) skrev bejaende om søvn. I hans krets var søvn naturlig, magisk, en kilde til spiritualitet, hellig, nesten. Vårt våkne dagligliv fortonet seg trivielt sammenlignet med nattens og mørkets magiske drømmeverdenen, skriver Schmidt.Prest og poet John Donne (1572–1631) sa i 1630 at søvnen var «a shaking hands with God».Sir Phillip Sidney (1554–1586) kalte søvn for de fattiges velstand og luksus.Og i Samuel Pepys (1633 – 1703) berømte dagbok fra yngre år heter det: Energisk ”up” om morgenen. ”And so to bed” tidlig på kvelden.Men tidlig på 1700-tallet finner Schmidt radikale endringer i kildene. 
Han oppdager person etter person som utover dette hundreåret lider av trøtthet og søvnvansker. Johnsons dagbøker, James Boswells notater, klagesanger over trøtte menigheter, alle var de utslitt, lei, melankolsk, trøtt, og hvorfor? Spør Schmidt. De sov jo ikke! Søvnmønstrene i 1700-tallets London var i rivende endring.

2. Krigen mot søvnen er i gang
Schmidt åpner med en anekdote: 5. august 1711 stavrer Nicholas Hart (22) inn på en taverna i Little Britain, han legger seg – og sover i fem dager. Sies det. Men avismannen Joseph Addison lo foraktfullt av den sovende Hart i avisen The Spectator. Søvn er ingen velstand og rikdom, men de fattiges last, skrev han, og lasten til et økende antall engelskmenn som går i gatene og gjesper. Søvn var nå blitt en last, altså. Og folk var så trøtte. Året er 1711, krigen mot søvn var i gang.

3. 1650: Koffeinet kommer til England
Schmidt setter startstreken til 1650, da et kaffehus åpner i London. På ti år blir koffeinrik kaffe og te ettertraktet i hele byen. En annonse fra 1660 reklamerer for fordelene ved te/koffein, skribenten Thomas Garway skrev at ”te motvirker søvnighet generelt, så man kan tilbringe hele natten til å lese og studere uten avbrudd, timevis uten ende, en students drøm.” Samtidig med flodbølgen av te og kaffe kom bøkene. Trykkekunsten og et voldsomt litteratur-oppsving bidro til forsinket leggetid blant de lesende. Hvem kan lese tykke romaner uten kveldskaffe? Schmidt finner nåen rekke referanser til skribenter og kjente mennesker som drakk mengder med kaffe og te, og som leste utover natten. ”En farlig uvane”, ifølge John Hawkins, alarmert over alle som leste utover natten.

4. Så kommer lommeurene og mekaniske klokker
Samtidig oppsto et skifte i oppfattelsen av tid, som ifølge Schmidt ennå preger våre søvnvaner. Mot slutten av 1600-tallet kommer mekaniske klokker og gode lommeur. Mens folk før målte tiden ut fra naturens og døgnets skiftninger, natt og dag og solens plassering, var de nå frigjort naturens sykluser. Koffein, bøker, klokker og nytt syn på tid forandret søvnen raskt.
Søvn ble forfatter Samuel Johnsons (1709-1784) fiende. Han beskrev hvor trøtt han var av London. Trolig var han bare trøtt. Han sov jo ikke, skriver Schmidt.
Alexander Pope skrev: I cannot sleep a wink/I nod in company, I wake at night/Fools rush into mye head, and so I write.
Pope bruker døsighet og trøtthet som metafor på kulturens kollaps. Pope var avhengig av koffein – og tok koffein for å mildne symptomene. Trolig var også han primært trøtt, ifølge Schmidt.
Boswell er så urtrøtt at han ber om medisin eller teknologiske løsninger som kan hjelpe ham opp om morgenen, tilsynelatende uvitende om at han rett og slett trenger mer søvn. Og her er vi ved et sentralt poeng i Schmidts tekst: Slik blindhet ville vært ekstraordinær – om man ikke støter på det hver eneste dag, trøtthet og søvnmangel er blitt normalen.
Åtte timers søvn er hva vi trenger. Hvis vi over tid sover mindre, vil vi føle oss maniske, trøtte, dovne, slitne, oppfarne, irritable, engstelige, flate, uinspirerte, og det er nettopp slike tilstander forfattere og dagbokskrivere noterer om seg selv i denne perioden. Uten å forbinde disse tilstandene med, nettopp, mangel på søvn.

5. Søvn blir en moralsk last og a waste of time
Schmidt: ”Jeg sier ikke at ingen sov dårlig før 1660, men at søvn ble problematisk for et større og større antall mennesker etter dette.”
Med opplysningstidens vitenskap og spredning av kapitalismen forandret verden seg mot den vi kjenner i dag. Få timers søvn (søvnmangel) hadde vært tegn på dårlig helse i renessansen, men nå, i opplysningstiden, oftere et tegn på selvdisiplin og geskjeftighet. Shakespeares bejaende referanser tilhører fortiden, rundt 1750 er søvn mer synonymt med latskap og andre laster, og til en religiøs-moralsk konflikt.
William Law (1686-1761) i A Serious Call to a Holy Life: Sleep is the poorest, dullest refreshment of the body, that is so far from being intended as an enjoyment, that we are forced to receive it either in a state of insensibility, or in the folly of dreams.
John Wesley (1703-91), grunnleggeren av metodismen, i On the Duty and Advantage of Early Rising: Seks timer søvn er nok.
Slik skapes et religiøst klima der søvn forbindes med latskap, lede og uproduktivitet. Som igjen var behagelig for den fremvoksende kapitalismen, og for fabrikkene som kunne utvide produksjonen også på nettene.
I 1748, året Benjamin Franklin, uttalte Husk – tid er penger, sees søvn på som a waste of time, og mangel på produktivitet og tiltakslyst, og den notorisk søvnløse sosiologen Max Weber bruker da også Franklin (Tid er penger) som sentralt eksempel i Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Disse holdningsendringene banet veien for kapitalismen, mener Schmidt.

Det er her skribenten snur på forestillingen om at Edisons glødepærer har skylden. Nei, økt belysning var heller et svar på et skifte som startet i 1650. Koffein, bøker, lommeur og klokker, og en voldsom endring i synet på tid, deretter søvn, skapte et behov for bedre belysning! Og her er vi, i en samtid som lider under mangel på søvn. Vi lever og arbeider, sier Schmidt i essayet, i et søvn-sykt samfunn, og symptomer som kjedsomhet, rastløshet, håpløshet, melankoli, utbrenthet, og trøtthet, ses på som normalen. Det rare er, skriver Schmidt, at så få kobler symptomene til den enkleste forklaringen: Vi trenger mer søvn. Nei, man leter etter andre forklaringer! Morgen-trøtthet er nå så vanlig for så mange at man tror det er normalt.

Det beste enkeltbeviset, kanskje, på endringene, stammer fra Richard Steele, i The Tatler i 1710:
It is very plain that the night was much longer formerly in this island than it is at present. By the night I mean that portion of time which nature has thrown into darkness and which the wisdom of mankind had formerly dedicated to rest and silence. This used to begin at eight o’clock in the evening, and conclude at six in the morning. The curfew, or eight o’clock bell, was a signal throughout the nation for putting out their candles and going to bed.

Løsningen? Sleep is a blessing
Tapt ble drømmeverdenen vi nådde gjennom nattens merkelige ferder, tapt ble en gratis kilde til spiritualitet, nemlig søvn, slik vi også gir avkall på noe av det mest helsebringende vi kan gjøre, nemlig å sove tilstrekkelig. Og hvorfor skulle man koble søvnløshet med plagene som rir oss – i en verden som tilbyr mer og mer interessante forklaringer på vår elendighet? spør Schmidt. Det vitner om en adskillelse mellom kropp og sinn, hevder han, når folk ikke klarer å forstå sin trøtthet og sine humørsvingninger – selv om humøret er dårlig søvns første offer.
Sleep is a blessing, a gift from God. Å miste den er å føle seg forlatt.

PS. Les essayet til Schmidt her. Vi kan nesten garantere at du blir våken av det. Og skulle du sovne, får du selv ta skylden.
PS2. Les mer i vår artikkelserie Hva skjedde med søvnen vår?

Artikkelen er skrevet av Kjetil Østli og er hentet fra nettmagasinet Harvest.

Caffeine and the Coming of the Enlightenment.
Av Roger Schmidt.
Raritan, New Brunswick: Summer 2003. Vol 23, Iss 1; pg 129
Les den her.

We are such stuff as dreams are made of and our little life is rounded with a sleep.
(Shakespeare, fra Stormen, omtrent 1611)