Søvnapné, insomni og rastløse ben tar flere gode leveår fra folk enn slag. Søvnsykdommer koster Europa mange hundre milliarder i året. Nå skal forskerne finne bedre tall.

– Søvnsykdommer er kaos, sier Richard Dodel. Da snakker den tyske forskeren om statistikk. Forskjellige søvnsykdommer hører inn under forskjellige sykdomsgrupper, og derfor er det nesten umulig å finne ut hva søvnproblemene egentlig koster samfunnet.

Dodel er professor ved Duisburg-Essen-universitetet. Han forsker på kostnadene for søvnsykdommer, både i form av kroner og gode leveår, og arbeider med et prosjekt som skal være ferdig i november.

Friske leveår

Han snakker om DALY – funksjonsjusterte leveår. Det er en forkortelse for et komplisert regnestykke: Hvor mange leveår som går tapt fordi folk dør tidligere enn de ville uten sykdommen, pluss hvor mange gode, velfungerende og friske leveår som går tapt på grunn av funksjonshemninger, skader og sykdom.

På årets kongress for europeiske nevrologer kunne han presentere DALY-tall fra Australia. Der krever insomni 82.600 friske leveår. Søvnapné tar 64.700, mens 45.700 går tapt på grunn av RLS, altså rastløse ben.

Summen av de tre søvnsykdommene ligger grovt regnet 50 prosent over tallet på hvor mange friske leveår slag koster landet hvert år. Og da mangler narkolepsi i tallene – for den finnes det ikke gode tall.

Så mye koster søvnsykdommene

Dodel har også noen tall på kroner og euro i Europa, men han understreker at det ikke er så mye forskning som er gjort på akkurat dette. Sammenlignet med andre sykdommer som koster samfunnet mindre i både penger og livskvalitet, er det forsket forholdsvis lite på søvn.

– I Europa koster søvnsykdommer 35 milliarder euro, viser et av tallene som Dodel har funnet. Det er rundt 370 milliarder kroner.

En pasient med søvnapné koster 50.000 kroner, en pasient med narkolepsi koster 240.000, en pasient med insomni koster 41.000 og en pasient med rastløse ben koster 24.000 i året. Da er det regnet med både direkte utgifter til sykehus, medisin og annen behandling og indirekte utgifter for eksempel på grunn av at de ikke klarer å arbeide som før.

Verre med covid

Richard Dodel peker også på at mye er blitt verre på grunn av covid-pandemien:

– Mange har en høyere belastning med mentale helseproblemer inkludert depresjon, angst og søvnsykdommer, sier han.

Det samme har en gruppe litauiske forskere funnet ut. Emilijus Žilinskas, Kristijonas Puteikis og Rūta Mameniškienė ved universitetet i Vilnius sto for en av flere korte presentasjoner av ny forskning på nevrologikongressen. De har sett på forholdet mellom søvn, angst og produktivitet hos kontoransatte etter covid-19.

– Søvnkvaliteten hos disse arbeiderne henger sammen med angst, fysisk aktivitet og alkoholbruk, forteller de tre forskerne. Søvnen var verre hos dem som brukte digitale medier på soverommet og dem som røyker om kvelden.

Tekst: Georg Mathisen